Anmeldelse: Heksebok med snublesteiner

Årets BilFlax-bil: Rå, miljøvennlig og sikker

Aina Basso har tidligere skrevet skjønnlitterært om hekseforfølgelsene i Finnmark, med den høyt verdsatte romanen «Inn i elden» fra 2012.

Det er tenkelig at hun nå har foredlet researchmaterialet sitt fra det prosjektet til denne faktaboka for barn og unge.

Her får vi referert mange faktiske saker i sine grufulle detaljer, vi får kirkens holdninger og de ulike svartebøkene beskrevet, og statistikk og forskning gjengis på klart og lettfattelig vis.

« Heksejakt »

Aina Basso

Sjanger

Forlag

Samlaget

Utgivelsesår

2016

ISBN

9788252189520

Boka er illustrert med gamle kobberstikk og et knippe kitschy fantasy-tegninger av Christian Bloom, i litt masete kontrast.

Snublesteiner

Teksten er godt skrevet, men byr på enkelte snublesteiner. Basso skriver nokså skråsikkert om et ekskluderende vi: «For i dag veit vi jo at trolldom ikkje finst.» Hm, veit «vi» det?

I vår tid, med snåsamenn, healere og fundamentalister i kristendom og islam, med folk som tror på djevelskap og mirakler, er jo et slikt utsagn mest av alt en slags ønsketenkning.

Heldigvis kommer forfatteren mot slutten av boka med opplysninger om at det faktisk drives omfattende hekseprosesser i mange land også i vår tid, både i Afrika og Asia.

Så hvilket «vi» var det da hun siktet til? Hvite, velstående nordmenn?

Et annet problem med horisont og perspektiv er dette: «Før reformasjonen rundt midten av 1500-talet blei alle kristne styrte av den romersk-katolske kyrkja. Det vil seie at alle var katolikkar. Sjefen var paven i Roma.»

Alle? Var det ikke også den gang millioner av kristne som ikke var underlagt paven? Armenske, syriske, koptiske og gresk-ortodokse, for eksempel?

Alle og vi

«Alle» og «vi» er småord som kan velte hele lass. Basso forteller godt om hvordan heksemanien spredte seg til Skottland fra Danmark, da kong Jakob skulle få seg hustru fra det danske kongehuset:

«Kristian Kvart trudde på hekser, slik alle i Danmark gjorde. [...] Ved hoffet til Kristian Kvart møtte kong Jakob mange lærde menn, som fortalde om trolldom og kva hekser kunne gjere. Ein han møtte, var den berømte vitskapsmannen og astronomen Tycho Brahe.»

Her ser det sannelig ut som om Tycho Brahe, kjent for sine systematiske observasjoner av stjerner og kometer, var en av dem som ga Jakob lærdom om hekser. Pussig, men naturlig, hvis «alle i Danmark» tror på hekser. Dette paradokset burde Basso gjort mer ut av.

Lik Dagbladet Pluss på Facebook