ALBUM: Er noen språk mer mystiske enn andre?
Anna Järvinen
Plateselskap
Anna Järvinen, som det siste tiåret har gitt ut drømmende kammerpop under eget navn, har to morsmål: svensk og finsk.
Med unntak av «Uppåt framåt på finska», åpningssporet på det fantastiske Dungen-samarbeidet «Anna själv trädje», er imidlertid «Annan. En Anna.» første gang hun gjør et helt album på suomi – et språk med eksotiske, nærmest overjordiske kvaliteter.
Det hjelper naturligvis at Järvinen har en blendende vakker stemme.
Når jeg lytter til «Ilta palaa», et atmosfærisk og vektløst akustisk nummer, føles det litt som å være tilbake i livmoren; det er en merkelig trygghet i å ikke ane hva hun synger om.
«Annan. En Anna.» er riktignok en oversatt og redigert utgave av fjorårets «Buren», som betyr at låten har en forståelig tvilling. I likhet med «Buren» er det litt mange halvfordøyde spor her, men de beste (inkl. «Niin») inviterer til en annen verden.