Vennskapet ble i det 19. århundre dyrket på en varm, intens, intim og annerledes måte enn i dagens Norge.
Derfor kunne Conrad Schwach i 1827 skrive «Du elskte Halvdeel af min Sjæl» i et brev til sin diktervenn Maurits Hansen uten at noen oppfattet det som en erotisk invitt.
Han omtaler sju vennepar med kjente navn fra norsk historie, blant dem Harriet Backer og Kitty Kielland, Edvard Grieg og Frants Beyer, Synnøve Finden og Pernille Holmen, Bjørnstjerne Bjørnson og Clemens Petersen.
Gatland er forsiktig med å karakterisere hvilke av disse nære vennskapene som var platoniske, som det het, og hvilke som var homoseksuelle eller lesbiske. Men når det gjelder den norske maleren Christiane Schreibers forhold til den 24 år yngre venninnen Inger Cathrine Smith Pedersen hersker det liten tvil:
«Tak for at du saa trofast blev min lille Sovekammerat og holdt ut med mig, husk paa hvad Aasta Hansteen sagde at jeg var saa kjedelig at ligge sammen med, og havde prøvet hele Observatoriet.»
Jan Olav Gatland bruker betegnelsen «tvillingsjeler» på vennskap som ingen avgrensinger hadde, verken når det gjald tid eller form av fysisk kontakt. Malerne Harriet Backer og Kitty Kielland var således «husfeller» og nære venner i 40 år, konstaterer den forsiktige Gatland uten å bedrive dyneløfting. Men når jurist og likningssjef Frants Beyer fra Bergen skrev til Edvard Grieg at her har du meg hel holden, var det neppe tale om seksuelle følelser, men et oppriktig uttrykk for det Gatland kaller romantisk vennskap. Det er i hvert fall en kjensgjerning at Grieg spilte på orgel i Gamle Aker kirke da Frants giftet seg med sin Marie året 1877.
Men fortsatt er det slik at både menn og kvinner har lettere for å tenke likt og dermed bedre forstå en person av samme kjønn, skriver Gatland fornuftig nok, i sin interessante bok om vennskapets makt og mysterium.
Jan Olav Gatland
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN