FILM: Vi befinner oss nå på et stadium i boksefilmens historie hvor sjangerens viktigste funksjon er å tilby mannlige skuespillere som er kjent for dramatiske roller en anledning til å bevise at de kan bære en film med sin fysikk. I «Bleed for This» er det Miles Teller sin tur til vise at han har det som trengs, i en historie som speiler denne prosessen med å trosse publikums forventninger og framstå som troverdig i rollen som proffbokser.
Kategori
Regi
Skuespillere
Premieredato
Aldersgrense
Orginaltittel
Comeback
Filmen er nemlig basert på den sanne historien om hvordan den amerikanske bokseren Vinny Pazienza kjempet seg tilbake i ringen etter i en bilulykke i 1991. Som i de fleste gode boksefilmer er kampen for å vinne i ringen en forlengelse av hovedpersonens indre kamp, og i tillegg til alle de tradisjonelle utfordringene må Pazienza altså overvinne en brukket nakke.
Dette er det nærmeste «Bleed for This» kommer en original tilnærming til sjangeren. Ben Younger har laget en film som handler om det samme som 99% av alle boksefilmer handler om – altså menn som kjemper mot sine egne maskuline idealer – og følger denne oppskriften såpass slavisk at det tidvis føles som om den ikke egentlig handler om noen ting. Innenfor disse snevre rammene er den imidlertid et solid stykke håndverk, utformet som en pålitelig berg-og-dal-bane av enkle og forutsigbare gleder.
Trivelig
Boksekampene i «Bleed for This» er habile – en mellomting mellom «Hands of Stone»s funksjonelle lydkollasjer og «Creed»s ambisiøse koreografi – men det man først og fremst sitter igjen med etter å ha forlatt kinosalen er rollegalleriets tacky sjarm.
Sammen med Aaron Eckhart, Ciarán Hinds og Katey Sagal spiller Teller Team Pazienza som bortklipte bifigurer fra «The Sopranos», der de banner, krangler og spiser seg gjennom Vinnys sensasjonelle comeback. Og selv om Teller er troverdig i rollen som bokser, er «Bleed for This» aldri i nærheten av å matche intensiteten og den utmattende fysiske disiplinen som preget hans gjennombruddsfilm «Whiplash».