ALBUM: Bodø-kollektivet Cold Mailman har fortsatt et godt grep håndverket sitt. Deres klangfulle og svevende indiepop er fortsatt mettet på atmosfære og fin musisering.
Som sjangerkollegaene, Team Me, pensler de låtene sine ut på det store lerret. Men der sistnevnte ofte sverger til et rikt orkestrert lydbilde, holder bodøgjengen seg litt mer på matta når det gjelder instrumenteringen. De fleste sangene er bygd opp rundt Ivar Bowitz lyse og innsmigrende vokallinjer, pent innpakket i funklende gitarer og dronete synther.
Cold Mailman
Plateselskap
«Foxy Club & Baby Bird»
«Everything Aflutter» bærer med seg et følelse av noe flyktig - som landskaper som farer passerer utenfor bilvinduet. «Where Scars Don't Show» er florlett 80-tallspop, som forsvinner inn i The Smiths-aktige «Surrounded By Skin».
Og det er vel ingen som klager når avslutningen, «The Ship», er en ni minutter lang progpopfest. The Who goes indie? Man må jo bare heie på Cold Mailman.