Birger Emanuelsen har skrevet en vakker, vemodig og ganske merkelig fortelling om et kvinneliv.
Han følger med det opp et unikt forfatterskap, som med sine bibelske undertoner befinner seg på siden av det som skrives av samtidslitteratur.
Liksom i Rune Christiansens brageprisvinnende «Ensomheten i Lydia Ernemans liv» (2014), har også Emanuelsen tatt for seg et anonymt kvinneliv - formulert med en varsom gammelmodig sødme. Men ulik boka til Christiansen, drives denne av dramatiske hendelser fortiden og en underliggende uro. Dette sirkles langsomt inn, ikke ulikt en krimroman, men vi får aldri den forløsende oppklaringen.
Liksom i andre av Emanuelsens bøker, er det også her snakk om en indre kamp, om tro og tvil, om hendelser som gjør at livet krakelerer og spørsmålet om det finnes en rettferdighet et sted.
Et sted gjenerindrer predikantdatteren Anna at hun engang ble spurt om hun trodde på Gud. Nei, svarte hun da, våget ikke annet, men mente egentlig ja. Dette formulert med et av de mange vakre bildene som egentlig bærer denne boka; det at «troen av og til kunne bryte ut i henne, som en gren fra et tusenårig tre».
Som tittelen tilsier, er det en bok om kjærlighet, og dens ulike former: Det ubegripelige savnet etter sønnen som døde, den forbudte kjærligheten til Bergljot — og endelig den vennskapelige kjærligheten til ektemannen Malvin. De to som «gled videre i det smule havet ekteskapet deres ble, i hvert sitt undersjøiske liv».
Avslutningen framstår nokså amputert. Eller skulle jeg kanskje si åpen; novellistisk om du vil. Det er vel heller ikke tilfeldig at hans beste bok til nå, etter mine begrep hvert fall, er novellesamlingen «For riket er ditt» som han debuterte med i 2012.
Birger Emanuelsen
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN