Hver generasjon har filmer som snakker direkte til dem. Fra Blackboard Jungle (1955) til Last Picture Show (1971) via The Breakfast Club (1985) og Clueless (1995) er det filmer som har fanget opp ungdommers eksistensielle angst. Er det en ting vi har lært av Hollywood, så er det at high school ikke er for pyser.
Paper towns prøver å gi en stemme til den såkalte «generasjon perfekt». De skal være best i klassen, ha et perfekt sosialt liv og et perfekt utseende. De har fremtidsplanene klare, men kanskje livet ikke er så rett frem og enkelt som de håper og tror.
Allerede i starten av filmen aner vi konturen av en dypere ungdomsfilm med en mørkere atmosfære enn det som er vanlig fra drømmefabrikken. Quentin (Nat Wolff) vokser opp avstandsforelsket i nabojenten Margo (Cara Delevingne). På high school skilles deres veier. Han havner i nerdegjengen, mens hun er skolens mest populære. Q er på sin side best i klassen, med planene klare for fremtiden.
En natt blir Q vekket av Margo, som har oppdaget at kjekkaskjæresten har vært utro, og vil ha med Q på hevntokt. Q får en natt hvor han, for første gang i sitt liv, føler seg levende. Dagen etter er Margo forsvunnet.
Regissør Jake Schreier har laget en flott film om identitet, og hvor vanskelig det er å finne retningen i sitt eget liv. Tema i seg selv er velkjent, og mange klassiske skolescener, som fjerning av øyenbryn og biler pakket inn i plastfolie, er på plass. Likevel greier Schreier å unngå de verste klisjeene.
Han tilfører sjangeren et friskt perspektiv hvor den upolerte tonen vi kjenner fra mange uavhengige filmer er ivaretatt. Den klassiske high school-filmen får innslag av både mysteriet og road movien.
Paper towns har også en var, melankolsk tone, som understrekes med musikk fra Bon Iver, The War on Drugs og Mikky Ekko. Helt konkret viser tittelen til et triks kartografer bruker for å hindre at kartene deres blir piratkopiert. Her er det et bilde på desillusjonisme. For Margo fremstår både livet og menneskene som falske og uekte. Modellen Cara Delevingne er imponerende i rollen som den mystiske, men skadeskutte Margo.
Alle karakterene i filmen, inkludert bestekompisene, har flere dimensjoner. Spesielt Nat Wolff greier å få frem både sårbarhet og viljestyrke i gutten som er forelsket i et ideal.
Schreier har laget en stemningsfull oppvekstskildring. Paper towns byr på finstemt tristesse, men er fri for klissete sentimentalitet.