De er små, gule og kule, men dessverre nokså slitsomme. Minions dukket først opp som de onde hjelperne til skurken Gru i animasjonsfilmen Grusomme meg fra 2010.
Nå har hjelperne fått sin egen film – og konklusjonen er at de er best i små doser.
Hele poenget med gjengen i Minions er at de må ha en sjef – dess ondere, dess bedre. T-Rex hadde potensial, Dracula var stor og Napoleon var helt super.
Etter å ha rotet det til litt for mye, går de i hi. Men uten en skurk blir de ulykkelige og deprimerte.
Stuart, Bob og Kevin tar på seg det heltemodige oppdraget og drar ut i verden for å lete etter en ny skurk. De havner i New York i 1968, hvor det er litt vel mye Peace & Love.
De får nyss om at det skal arrangeres en superskurk-festival, og våre helter får jobb hos selveste Scarlet Overkill. Turen går til England hvor Fru Overkill higer etter dronningens krone og hele kongeriket.
Minions er full av fargerike og sprø innslag som ungene kommer til å elske. Her er det fart, spenning, visuelle krumspring og mye action.
Humoren er vill, gal, til tider veldig dum, men av og til glimter den til.
Regissørene Kyle Balda og Pierre Coffi har puttet inn en rekke historiske referanser, fra månelandingen til The Beatles, som får den voksne delen av publikum til å trekke på smilebåndet – i alle fall et par ganger.
Musikken er spekket med godbiter fra The Doors, The Who og The Turtles. Det gjør filmen hakket mer levelig for foreldregenerasjonen.
Filmen bruker ikke tid på å fortelle en god historie, men baserer seg mer på sketsjer og morsomme opptrinn.
Mangelen på karakterer med en viss personlighet, og som driver med annet enn overfladisk tull, gjør at resultatet blir masete og ganske slitsomt.
Det hjelper ikke at våre små helter snakker på et tullespråk som blant annet består av ord på engelsk, fransk, spansk, japansk, indisk. Resultatet er bare vås i beste "sayonara macarena"-stil.
Dette er morsomt en liten stund, men i en film som varer i 1 time og 30 minutter, er det mildt sagt voldsomt.
Minions byr på mye moro for de minste, men den er sørgelig sjarmløs for de voksne.