Bad City er byen du bare vil rømme fra. Her tømmes lik i åpne massegraver, fattigdom og narkolangerne råder gatene og håpet har gjemt seg i en mørk avkrok.
A Girl Walks Home Alone at Night er debutfilmen til Ana Lily Amirpour, en sterk og uavhengig stemme med en original stil og et godt blikk for detaljer. Det skal bli spennende å følge henne fremover. Hennes neste film, The Bad Batch , beskrives som en dysfunksjonell kannibalistisk kjærlighetshistorie med Keanu Reeves og Jim Carrey.
I Bad City, som minner mest om en støvete westernby, prøver unge Arash å skape seg et bedre liv, men det er ikke lett med en heroinavhengig far. Etter å ha spinket og spart i flere år, har Arash endelig kjøpt seg drømmebilen, en Ford Thunderbird. Da den lokale narkolangeren tar bilen som betaling, flyter det over for den ellers så rolige fyren.
En natt, etter et kostymeball utkledd som Dracula, møter han en mystisk kvinne, som er mye farligere enn han aner.
Det er lett å ty til ord som suggererende, magisk og besnærende når man skal beskrive denne vampyrfilmen. Det er liten tvil om at Amirpour er inspirert av estetikken til filmskapere som Jim Jarmusch og David Lynch.
Hun har skapt en film som skiller seg drastisk ut fra mye annet. Hennes stemningsskapende bilder er på samme tid både besnærende vakre og grusomme i sin stygghet. Sjangermessig er ikke filmen lett å plassere, med elementer fra både grøsseren, kunstfilmen og romansen.
Filmen er også full av musikalske referanser, og blander elegant kultur og musikk fra Midtøsten med amerikansk popkultur. Vampyren vandrer gatelangs i en svart chador, en tradisjonell, arabisk drakt, mens den unge helten minner om James Dean. I en scene svever vår vampyr ned øde gater på et skateboard mens kappen vaier. I en annen står en forfyllet Dracula hypnotisert under en gatelampe, mens den ekte vampyren observerer. Filmen er full av scener som er nydelige, humoristiske, erotiske, poetiske og full av symbolikk og skjønnhet.
Som vampyrfilm refererer den mer til filosofiske eventyr som Only Lovers Left Alive (2013) og La den rette komme inn (2008) enn et klassisk Dracula-epos. Vampyren fremstilles som den ensomme vandreren gjennom menneskets forfall. Vampyren observerer, ser våre svakheter – og dømmer oss ved å drikke vårt blod.
Amirpours vampyr har også lettere feministiske undertoner. Hun er en vigilant som støtter mennesker i nød uansett kjønn, og dreper uten å nøle de hun mener fortjener det. Hun blir et symbol på både døden og håpet i en kultur preget av dobbeltmoral og moralsk forfall.
A Girl Walks Home Alone at Night krever mye av deg som tilskuer. Den er dvelende og mystisk, men er du tålmodig blir du belønnet med ren poesi.