Erfaring viser at filmer med ordet ellevill i tittelen gjerne er mindre elleville enn man skulle tro. Ikke sjelden er de til og med middelmådige. Årsaken er antagelig at noen i distribusjonsleddet føler at tittelen må kompensere for en kvalitet som er svakere enn forventet.
Det mest interessante med D et elleville nøttekuppet er at den er noe så sjeldent som en co-produksjon mellom Canada, USA og Sør-Korea. Det siste landet er synlig først og fremst ved helt umotivert bruk av Psys verdensplage Gagnam Style , først én gang i selve filmen, dernest under rulletekstene. Filmen hadde for øvrig premiere i andre deler av verden for halvannet år siden. Jeg har for eksempel sett den to ganger på fly det siste året, og selv om jeg ikke vet noe om hvorfor man velger å sette den opp i Norge nå, kan jeg forsikre om at norsk språkdrakt ikke løfter kvaliteten. På den andre siden har den heller ikke blitt dårligere.
Som sedvanlig i filmer om smågnagere, nærmer vinteren seg. Og det handler om å skaffe mat. Det frilansende ekornet Egon vil heller samle mat til seg selv enn å være en del av fellesskapet. Det avføder en konflikt mellom det individuelle og kollektivistiske, og lest med politiske briller, blir filmen faktisk morsom her og der. Frank Zappa skal ha sagt at grunnen til at kommunisme ikke fungerer er at folk liker å eie ting, og filmen illustrerer dette på en fornøyelig måte, uten at man får inntrykk av at den selv er klar over at det er det den gjør. Her finnes trotskister og medløpere, som seg hør og bør, men også en slags Stalin-figur, i form av vaskebjørnen Majoren, som manipulerer sine undersåtter blant annet ved hjelp av sult.
Historiemessig ligger filmen så tett på DreamWorks ni år gamle Over Hekken at det er påfallende. Men dessverre har den ikke like gode karakterer, ideer eller energi. Det er ingenting å si på animasjon og teknikk, lyd eller tempo, men den mangler tre-fire gode kjernescener, slik som den i Over Hekke n hvor det hyperaktive ekornet Hammy blir speedet på energidrikk og beveger seg raskere enn lyset mens de andre dyrene griller marshmallows av energien som oppstår. Den var faktisk på grensen til å være ellevill. Men i Det elleville nøttekuppet er ingenting ellevilt.
Barn under 9–10 år kommer likevel neppe til å klare å sette ord på hva som mangler og filmen vil derfor kunne fungere på linje med hvilken som helst annen gjennomsnittlig familiefilm.