Disney-filmen Tomorrowland er en heseblesende, lekker og forvirret miks av samtidens store spørsmål. Den er en tidsmaskin med handlingen lagt til forskjellige deler av verdensrommet. Den blander roboter med mennesker. Den preker miljøvern samtidig som den anklager menneskene for pessimisme.
Ideologisk er Tomorrowland så forvirret at den i grunnen kan tas til inntekt for hva som helst når det gjelder menneskenes mulighet til å opprettholde liv på jordkloden.
Så er den kanskje bare ment som god underholdning, når alt kommer til alt. Og det er i hvert fall noe regissør og manusforfatter Brad Bird har lykkes med tidligere. Han er kjent for animasjonssuksesser som The Simpsons , De utrolige og Rattatouille . I Tomorrowland blander han prikkfri dataanimasjon med en realistisk hverdagssetting. Filmen beveger seg mellom de ulike nivåene i rykk og napp, og med en ganske tilfeldig fordeling av underholdende scener og transportetapper.
George Clooney spiller rollen som genial og frustrert oppfinner. I filmens åpningsscene skal han forklare hvordan fremtiden kan se ut, men avbrytes hele tiden av instruksjoner fra en jente vi ikke ser. Er det en TV-sending de spiller inn?
Det får vi ikke vite, for filmen beveger seg rakst videre til 1964. Der er Clooney-karakteren en liten guttunge som oppsøker verdensutstillingen i New York for å presentere sin egen oppfinnelse i oppfinnertelteltet. Han blir plukket opp av en liten jente som viser ham veien til en fantastisk fremtidsby.
Filmens tittel er ment å skape assosiasjoner til Disneyland, og tilbyr publikum en stige fra barndommens fornøyelsespark til en modell mer tilpasset ungdommens fantasier. Fremtidsbyen er full av eventyrlig arkitektur som ligner en megaloman luksusversjon av den futuristiske vitenparken i Valencia, tegnet av Santiago Calatrava. Her er førerløse svevetog og alle andre slags fremkomstmidler som hører hjemme i en hypermoderne metropolis.
Visuelt er det imponerende, men fremtidsbyen blir aldri noe mer enn et bilde. Hvordan er den egentlig laget og hvilke verdier har man der? Brad Bird har for mange baller i luften til å fylle visjonen med innhold. Det er kun handlingen på jordkloden som får en dramatisk og menneskelig dimensjon, takket være godt samspill mellom Clooney, Britt Robertson og Raffey Cassady. Robertson spiller den største helten Casey Newton. Hun bruker sin ekstraordinære intelligens til å lete etter nye løsninger på verdensproblemene.
Men aller best liker hun rakettoppskytninger, i likhet med Brad Bird. Tomorrowland er full av fantastiske oppskytninger. Kanskje er dette filmens egentlige visjon: I en ideell fremtid vil vi alle sammen få billett til de mest avanserte romfartøyer som kan frakte oss til en alternativ og superglanset verden.