Generasjoner av norske barn har vokst opp med Thorbjørn Egners fortelling om Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen.
Klatremus er en bohem som fremstår minst like kontrær i dag som på 50-tallet. Han gidder nemlig ikke å sanke mat, slik de andre, flittige dyrene i skogen må gjøre.
Smarte Klatremus ligner et oljebarn som surfer rundt på toppen av velferdspyramiden og bruker tiden på sorgløse aktiviteter som å synge, spille og snylte på andres gjestfrihet.
Alle dyrene i Hakkebakkeskogen representerer ulike mennesketyper. Det fargerike og gjenkjennelige typegalleriet er hovedgrunnen til at fortellingen fremdeles fenger. Den andre grunnen er de fine sangtekstene til Egner og de nynnbare melodiene til Christian Hartmann.
Det beste og mest originale med denne filmen, er at det norske bandet Katzenjammer har fått lov til å røske i de musikalske arrangementene og rocke opp visene med balkan-inspirerte rytmer. Bom fallera fadderullandei, Katzenjammer er virkelig et band som spille kan!
De får det til å svinge så heftig at det er stor sjanse for høy allsangfaktor på kino i romjulen – og i barnehagene på nyåret. Alle skuespillerne gjør også fine stemmeprestasjoner. Høydepunktet er å høre Wenche Myhre i rollen som Bestemor Skogmus.
Filmen er både trygg og fengende for de minste. Men den mangler den fandenivoldske oppfinnsomheten og viljen til å ta noen kreative sjanser, som for eksempel Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin (2015) hadde mye av, og som kunne gjort at den treffer en bredere målgruppe.
Det er for øvrig litt vanskelig å få øye på hva manusforfatteren har bidratt med i filmatiseringen av Dyrene i Hakkebakkeskogen. Filmen har nesten identisk fortellerstruktur med Egners egen teaterversjon av Hakkebakkeskogen.
Filmen er laget med detaljrike dukker og tradisjonell stop-motion-teknikk. Håndverksmessig er det bunnsolid, og filmens visuelle uttrykk har masse særpreg og sjarm. Kristiansand Dyrepark er medprodusent for filmen, og filmen vil garantert bidra til at flere barn strømmer til Hakkbakkeskogen i Dyreparken, der løse reveører og revehaler allerede er blant bestselgerne i gavebutikken.
Det er greit at noen tjener penger på Hakkebakkeskogen-universet. Men selve filmen skjemmes av at scenen der Brumlemann bader, er identisk med en reklame for et kjent såpemerke som går på tv i disse dager. Denne scenen etterlater et inntrykk av å være en skitten revestrek i filmen for å selge mer såpe til småbarnsfamilier.
Filmatiseringen av Alf Prøysens lune fortelling om Snekker Andersen og Julenissen går som det suser på kino nå. Men mye tyder på at i romjulen blir det Thorbjørn Egners nyrocka museviser som vil få de yngste barna til å tralle seg i søvne i hoppsatakt.