Den nye filmen fra Illumination Entertainment har mye sang og dans, men de har glemt det viktigste; en historie som holder mål. Syng er i bunn og grunn bare Idol med søte dyr.
Illumination Entertainment står bak filmer som Grusomme meg, Minions og Kjæledyrenes hemmelige liv. Felles for disse filmene er at de har fargerik animasjon, men de har sine mangler på historiesiden. Det er langt igjen til Pixar-nivå, som greier å gi karakterene emosjonell dybde samt skape solide fortellinger.
I Syng møter vi koalaen Buster Moon (Matthew McConaughey), en mislykket teatermann som lengter etter den store suksessen. En dag bestemmer han seg for å lage en sangkonkurranse for folk flest, eller dyr flest.
Firbente helter strømmer til audition, og Moon sitter til slutt igjen en håndfull utvalgte talenter. Sammen med en rekke små og store intriger, er det Syng i et nøtteskall.
Sangene vi får høre er et popkulturelt sammensurium som spenner fra Leonard Cohen via Elton John til Paul Anka. Da er det i alle fall godt å kunne melde at både Scarlett Johansson, Seth MacFarlane og Reese Witherspoon virkelig kan synge. Ellers kunne dette blitt riktig ille.
Syng har en solid dose søthet. I tillegg har den noen gode småhistorier om den sjenerte elefanten Meena og husmor-grisen Rosita som drømmer om et liv utenfor oppvasken.
Illumination Entertainment har grepet på animasjonen. Den er frisk og spenstig med fantastiske sprø og fargerike detaljer i bildene.
På tross av sprø innslag holder ikke det hele veien til den store finalen. Vi trenger også et følelsesmessig engasjement i historien.
* Anmeldelsen er basert på den amerikanske versjonen av Syng. Filmen finnes også i en norsk utgave.