Møsvatn ligger 908 moh. Her bor 115 mennesker i en grend som er delvis veiløs. Stedet, som ligger sørøst ved Hardangervidda Nasjonalpark, havnet på kartet i 1904 da Møsvatn ble verdens største kraftstasjon.
Det kan man også kvede om. For Kvar song ei soge handler ikke om Hydro, kunstgjødsel eller tungtvann. Det handler om formidling av gamle kulturtradisjoner og folkemusikk.
«Eg trur at hadde eg ikkje songe, so hadde eg sikkert vorte galen», sier Hillborg Romtveit i filmen og summerer opp hva folkesangen betyr, ikke bare for henne, men også for det lille samfunnet.
Det finnes en sang til alle anledninger. Til fødsel, bryllup, sorg, dødsfall, forelskelse, til fjellet – til og med til kraftstasjoner.
Regissør Aaslaug Vaa forteller sine små historier gjennom en blanding av dialog og sang, men sangen får dominere. Det synges om den første forelskelsen og om forholdet til naturen. I stedet for å fortelle om barnebarnet som døde, velger en mann å kvede om det. .
Det er vakkert og stemningsfullt, men likevel fører det til at du aldri helt blir kjent med menneskene du møter. Du får kun flyktige blikk inn i livene deres.
Vaa forteller ingen lineær historie fra A til Å. Dette er ikke en journalistisk dokumentarfilm som vil avsløre urett. Det er en film som er mer opptatt av å skildre og beskrive. Kvar song ei soge viser deg bruddstykker av levde liv.
Til tider er det noen veldig rørende bruddstykker. De gir deg et unikt innblikk, ikke bare i folkemusikkens kraft og tradisjoners gang, men også om livet i en liten avsidesliggende bygd i det moderne Norge.
Menneskene i bygda får ikke spille hovedrollene alene. En like viktig rolle spilles av vannet, fjellene, sjøen og isen.
Filmen starter med at en voksen og to barn beveger seg sakte over isen. Med jevne mellomrom stopper den voksne og dunker en stav hardt ned for å sjekke isens tykkelse. Du ser frostrøyken, detaljene i iskrystallene og hører isen sukke.
Den polske filmfotografen Virginie Surdej står for bildene. Hun har et godt øye for de hverdagslige detaljene. Hun gir noe så trivielt som å henge opp klær en ekstra estetisk dimensjon.
Du kan si at Kvar song ei soge er en film for dem som er spesielt interessert i folkemusikk. Regissør Aaslaug Vaa greier likevel å formidle hvor viktig det er å ta vare på tradisjoner for vår egen identitetsdannelse.
Følelsene hun formidler i filmen, være seg sorg over døde venner eller kjærligheten til naturen, er universelle.