I 2014 fant 382 104 mennesker veien til kinoen for å se bilfilmen Børning. Den norske suksessen ble kun slått av Hobbiten: Femhærerslaget.
Bilråne-sjangeren på film domineres av den amerikanske serien The Fast and the Furious. Vi vet alle at det ikke er historien eller karakterene som er hovedpoenget. Det er raske biler og livsfarlig kjøring som skal dominere. I fartsfylte actionsekvenser på fire hjul over vakre, snødekte landskap, står ikke Børning 2 tilbake for sine amerikanske forbilder.
Det hele starter med at Roy Gundersen (Anders Baasmo Christiansen) slipper ut av fengsel, og det går ikke lenge før konkurransen er i gang. Målet er Murmansk på hålkeføre.
Mange av de samme karakterene er med fra forrige film. Otto Jespersen og Sven Nordin sørger for folkelig humor. Selv om mye av det er så teit at du mest av alt gremmes, kan du likevel ikke la være å humre godt av noen av scenene.
Forholdet mellom Roy og datteren (Ida Husøy) er fortsatt filmens nav, men får ikke dominere. Det er like greit. Det vi tross alt vil ha er halsbrekkende stunts, ikke familiedrama.
Det får vi, men faktum er at spenningskurven er omtrent ikke-eksisterende. Handlingen er forutsigbar. Karakterene er tegneseriefigurer, og dialogen er platt. Likevel greier filmen til en viss grad å underholde.
Det er selvsagt fordi bilscenene er helproffe. Sekvensene er lange, klippetempo er rolig og du ser at det ikke er jukset til på klippebordet. Dette er en ren kjærlighetserklæring til rå hestekrefter og flotte biler.
Det går i full fart oppover slalåmbakker og på svingete og glatte veier. En av de mest imponerende jaktsekvensen går over en islagt Bottenvika og involverer både skip og isflak.
Børning 2 er Top Gear i filmform. Vil du ha raske biler, teit humor og mye action, kommer du til å kose deg. Hvis ikke, styr unna.