Mustang åpner så lyst og lett: Det er siste skoledag før sommerferien på den tyrkiske landsbygda. Fem skjønne jenter slår følge med guttene på veien hjem. De legger turen om stranden og hopper i havet med tøyet på. Det blir latter, flørt og lekeslåssing.
Tilsynelatende er det en uskyldig, romantisk scene i en film om vennskap og pubertet. Men stemningen i Mustang snur kontant idet de fem søstrene kommer hjem. Der står den rasende bestemoren klar til å denge løs på dem. En nabokjerring har varslet om usømmelig adferd.
Det er jentenes rystende møte med denne æreskodeksen som viser seg å være filmens anliggende. Men den fransk-tyrkiske langfilmdebutanten Deniz Gamze Ergüven (37) går til eventyret for å finne næring til det samfunnskritiske manuset. Ja, dette er jentene i tårnet i en ny versjon.
Les også anmeldelsen av
I Mustang er de sperret inne i et stort hus – ikke av en heks, men av familiemedlemmer som har overtatt ansvaret etter at foreldrene deres døde. I tillegg til bestemoren, dreier det seg om en ond onkel. Filmen har også likhetstrekk med moderne versjoner av fengselsmotivet, som Bernarda Albas hus og The Virgin Suicides . Det kinoaktuelle kidnappingsdramaet Room tangerer samme motiv.
I alle disse historiene lever jentene under et lummert regime som de reagerer forskjellig på.
Les også anmeldelsen av «Så og på jorden:»
I Mustang er det lillesøsteren Lale som har rollen som både forteller og opprører. Debutanten Günes Sensoy utstråler all den energien som skal til for å fylle begge funksjonene. Når en eldre søster tvangsgiftes, ser vi det gjennom Lales skarpe blikk. Og Lale skjønner at alt det som skjer med søstrene, vil skje med henne.
Dermed starter hennes jakt på hva man i eventyret ville kalle en prins eller ridder. Men nok en gang gjør Deniz Gamze Ergüven en original og sosialrealistisk vri på mytologien.
Og det er nettopp denne evnen til aktualisering som gir Mustang kritisk kraft. Handlingen er riktignok lagt til landsbygda, men jentene lever i utgangspunktet et liv med fotballkamper, sminkeskrin og moderne undertøy. Soundtracket har flere sanger av Nick Cave.
Les også anmeldelsen av
Slik skaper miljøskildringen nærhet for publikum i friere samfunn. Mustang er dessuten en vakker film som tilkjenner jentene den sensualiteten fangevokterne nekter dem. Eksempelvis er de flere ganger filmet i en fortrolig klynge der armer, hår, bryster og ben liksom utgjør en bevegelig skulptur.
Mustang er en fascinerende spillefilm og et politisk statement. Indirekte peker den på jentene i våre egne nabolag, slike innvandrerjenter som Hadia Tajik skrev om i søndagskommentaren sin i Aftenposten tidligere i måneden. De må leve ærbare liv fra de er ganske små. D
et skal du ikke tåle, hvisker Deniz Gamze Ergüven mellom bildene.