Hun er advokat, han en sjarlatan. Hun vil leve trygt, han vil leve vilt. Marie-Antoinette og Georgio er et umake par som henger sammen i 10 turbulente år.
Hvorfor? Min elskede er en film som egner seg perfekt for en Sissel Gran-analyse. "Vi tilpasser oss det smertefulle fordi håpet holder oss gående," sa samlivsterapeuten nylig til Aftenposten.
Handlingen i Min elskede er en ekstrem variant av et slikt mønster. Allerede mens hun er gravid skjønner den kvinnelige hovedkarakteren at hun bør bryte forholdet. Men hun vil absolutt at barnet skal vokse opp sammen med begge foreldrene. Og den utvalgte mannen er demonisk og tiltrekkende på en måte som de færreste kan gestalte bedre enn Vincent Cassel.
Ja, langt på vei er dette et skuespillerdrevet drama. Manusforfatter og regissør Maïwenn Le Besco er selv mest kjent som skuespiller. Emmanuelle Bercot i hovedrollen har på sin side lang erfaring som regissør. Hun vant prisen for beste kvinnelige skuespiller da Min elskede deltok i hovedprogrammet på filmfestivalen i Cannes i vår.
Det er krisene, latteren og den høylytte lidenskapen denne trioen interesserer seg for. De får det til å svinge bra i mange scener. Min elskede har både komiske og skjebnesvangre replikkvekslinger hvorav flere er improvisert. Innimellom får også fotografen Claire Mathon leke litt, som når et bryllupsfølge utgjør en klovnaktig gjeng som glir gjennom byen i fargesterke cabrioleter.
Men manuskriptet er langt fra helstøpt. Maïwenn Le Besco tyr for lett til selvmordsklisjeer og andre støyende symboler på destruktiv adferd. Det er også noe statisk ved det retrospektive fortellerperspektivet. Den turbulente kjærlighetshistorien rekapituleres fra et rehabiliteringssenter, der Marie-Antoinette er under behandling for en kneskade. Hun ser tenksomt ut i luften når hun skal mane frem et nytt minne. Nei, Bercot og Cassel må være sammen i bildet for å få Min elskede til å gnistre.