En ting er sikkert om Nils Gaups Birkebeinerne – den er ikke kjedelig. Hvor historisk korrekt den er, får klokere historiehoder enn denne anmelderen gruble over.
Året er 1204, og birkebeinerkongen, Håkon Sverresson, blir drept. Det ingen vet, er at han har en sønn med frillen Inga. Onde krefter i Nidaros samarbeider med baglerne, som kjempet for pavekirkens økende makt og dominans i Norge. Birkebeinerne legger ut på en farefull ferd for å hindre at den lille gutten blir drept. De to som får oppdraget med å frakte den fremtidige kongen i trygghet, er Torstein Skevla (Kristofer Hivju) og Skjervald Skrukka (Jakob Oftebro).
Ut ifra dette har regissør Nils Gaup laget en fartsfylt actionfilm til hest og på ski. For det er i actionsekvensene at filmen har sin store styrke. Det går i et rasende tempo ned bratte fjellskråninger, under trær og over stup.
Skiene ser ikke ut som de gjør i dag, og du får følelsen av at det går livsfarlig kjapt nedover bakkene. Som tilskuer kommer du nær den fantastiske frikjøringen ned fjellsiden, og du føler suget i magen.
Historien beveger seg i hurtig tempo fra den ene faren til den andre for våre tøffe helter. Ikke før er de kommet noenlunde helskinnet fra det ene angrepet før det er på'n igjen med sverd og blodige økser. Filmen har en god spenningskurve, og du får aldri tid til å slappe av. Det er slik det skal være i en solid actionfilm.
En film trenger litt mer enn bare flotte skiscener skal den holde helt til mål. Det å sette ting på spissen er ikke akkurat uvanlig i eventyrsagaer som
eller Ringenes Herre . Det er mulig å komme unna med det, men da skal du ha veldig gode karakterer på begge sidene.
Dessverre tegner filmen et altfor unyansert bilde av de to steile frontene. Persongalleriet forblir stereotyper. Mangelen på karakterer med litt dybde er filmens store svakhet.
Baglerne fremstilles så forferdelig onde og birkebeinerne så hederlige og gode at det blir på grensen til det parodiske. Søren Pilmark, som spiller biskopen, tolker sin rolle med ondskap i blikket og kanaliserer Darth Vader når han maner til krig.
En annen ting som skjemmer filmen, spesielt i starten, er den stotrete og stive dialogen. Med så mange solide skuespillere på rollelisten er dette overraskende. Både Oftebro og Hivju har scener hvor det virker som om de deklamerer dialogen uten snev av innlevelse. Det er ikke godt å si hvorfor det er blitt sånn.
Dårlig skrevet dialog og mangel på personregi kan være en av årsakene, men det kan jo hende de hadde mer enn nok med å stå på ski!
Det er bra Nils Gaup har vendt tilbake til snø og is. Mange av scenene sender en tanke til gjennombruddsfilmen Veiviseren (1987). Det er noe urnorsk over det hele. Når til og med nordlyset blinker over lerretet kan man begynne å lure på om det er reklamestunt. Birkebeinerne er, på tross av noen svakheter, en god eventyrfilm som byr på flott underholdning – og en liten historietime.