Når man velger å lage en film om en av Nordens største sjøkrigshelter uten å vise et eneste sjøslag, risikere man å skuffe mange. Den eneste båten publikum får se i denne filmen, er en robåt som glir forbi Tordenskjold mens han sitter og depper i havneområdet i København.
Tordenskjold og Kold er en humoristisk fabulering rundt hvordan de siste månedene av Tordenskjolds liv kan ha vært. Hans brå død i 1720 er myteomspunnet, og manusforfatter Erlend Loe benytter anledningen til å dikte fritt rundt hva som kanskje skjedde, med utgangspunkt i virkelige hendelser.
Norges historie som slavehandlere:
Premisset for filmen er at sjøkrig er det eneste som gir Admiral Tordenskjolds liv mening. Fredstid gjør ham trist og drikkfeldig. Hans kammertjener og eneste venn, Kold, foreslår derfor at Tordenskjold skal stifte familie for å komme på rett kjøl. Sammen legger tospannet to ut på en reise til Tyskland, der planen er at sprengkåte Tordenskjold skal gifte seg.
En ting er at publikum snytes for sjøslag. Verre er det at Tordenskjold i denne komedien karikeres som såpass overdrevent tafatt at det er vanskelig å tro på at han noen gang har vært en stor og visjonær lederskikkelse, som har fått et hav av soldater med seg i dumdristige slag. Vi får aldri se Tordenskjold mens han var på topp som høvding på havet. Vi får kun høre ham gjenfortelle det mest berømte slaget. Jakob Oftebro gjør riktignok en upåklagelig innsats. Han spiller Tordenskjold med overskudd og avleverer grove replikker med passe glimt i øyet.
Filmen er lydsatt med moderne rockemusikk. Analogien om at Tordenskjold var datidens rockestjerne fungerer greit, men kunne vært tatt enda mer ut.
I dag er det mange i Norden som ikke vet noe særlig om Tordenskjold. Da oppleves det ikke vesentlig nok å lage en hel film om kun de siste tre månedene av livet hans, der noen av poengene sågar repeteres litt for mange ganger. Filmens største problem er likevel at filmspråket er så sabla tradisjonelt. Tordenskjold og Kold mangler storslåtte scener, som kunne fått den til å fly. Det er dyrt å gjenskape år 1720 på film. Det er trolig årsaken til at denne filmen fylles med altfor mange halvnære utsnitt, der vi kun skimter interiør og eksteriør i bakgrunnen. Visuelt sett seiler filmen i motvind fra start til slutt.
Tordenskjold og Kold er en småabsurd, småmorsom og smårocka film, men dessverre lett forglemmelig.