Først et hjertesukk. I terningkast-rusen som råder i anmelderiet for tiden, er fire blitt en karakter som oppleves som et nederlag. Det har vært sånn lenge, men jeg nekter å forholde meg til det.
En firer-film er for meg en god film. De aller fleste filmene jeg har sett er firere, hvis man nå først skal akseptere sekstrinnsskalaen som målestokk. En treer er for meg en film som kunne ha vært fin, men hvor enkelte ting mislykkes. En femmer er en helt fantastisk film. Seks er så bra at det knapt nok burde være mulig. Veldig mange av femmerne som gis i norske aviser, burde ha vært firere.
Den farlige sex'en:
Og da er jeg ved poenget: Den danske piken er en fin film. Den er vedkommende, bevegende, visuelt flott, sympatisk, men den er ikke fantastisk. Og når vi nå snakker om Tom Hoopers filmer, er denne mindre minneverdig enn for eksempel The Damned United , som jeg synes er ordentlig god, og Kongens Tale , som imponerende nok er rørende på en klissete måte uten å være klissete.
Den danske piken forteller den ganske triste historien om en av verdens første kjønnsopererte personer. Maleren Einar Magnus Andreas Wegener (i filmen bare Einar) følte seg som en kvinne, tok navnet Lily og ble dermed den hun alltid hadde følt seg som, men gjorde samtidig samlivet med kona Gerda komplisert.
Anmeldelse:
I filmen spilles Wegener av finstemte og androgyne Eddie Redmayne, som i fjor vant Oscar for rollen som Stephen Hawking i The Theory of Everything . Det papiraktige utseendet hans og den skjøre følsomheten rundt øyne og munn, kommer godt til sin rett både som Einar og som Lily. Og Alicia Wikander er en fullt ut troverdig Gerda, også maler, som gradvis mister sin mann og strever med å forstå hva som skjer.
I en av filmens fineste sekvenser oppdager Einar Lily når Gerda ber ham posere i kvinneklær for en modell som ikke har møtt opp. Gjennom hele filmen sitter jeg og tenker at det å være født i feil kropp er vanskelig nok i dag og det at den gangen må ha vært et helvete. Jeg ser Einar/Lilys indre kamp og forsøker å føle så mye jeg kan, men det blir ikke all verden.
For meg koker det derfor ned til mye fint skuespill i utsøkte rom. Som tross alt er noe jeg ikke kimser av. Jeg setter pris både på historien og fremstillingen av den. Og jeg mener vi bør oppfordre til boikott av fotball-VM i Qatar, fordi det landet (og flere andre) forbyr filmen siden den bidrar til å skildre mennesker slik de faktisk er.