Svik, kjærlighet, lidenskap, intriger og drap. The Assassin har alt, og regissør Hou Hsiao-Hsien byr på en helt makeløs, vakker og særegen filmopplevelse.
Handlingen er satt til 800-tallet, og Tang-dynastiet vakler på maktens trone. Dette fører med seg et økende opprør mot keiseren, og i provinsen Weibo ulmer det. Blant sjalu prinsesser, konkubiner, utro menn og gammel kjærlighet må Yinniang (Shu Qi), en mystisk leiemorder, ta vanskelige valg i en verden preget av lojalitet og en striks drapskodeks.
Hou Hsiao-Hsien fikk regiprisen i Cannes for denne filmen, som ble presentert som hans første wuxia-film. The Assassin er milevis fra det du forbinder med tradisjonell kampsport-film.
The Assassin er svært langt fra et kommersielt produkt laget for et massepublikum. Det er et filmdikt laget i skjæringspunktet mellom sjangerfilm og kunstfilm. For all del, den har sin dose av flotte og vakkert koreograferte voldsballetter, men de får aldri spille hovedrollen.
Hou har laget et dvelende og meditativt kunstverk hvor han filosoferer over kjærlighetens irrganger, hjerteskjærende svik og de valgene som former oss. Som seer må du være oppmerksom, da regissøren hopper rett inn i historien uten en tradisjonell oppbygging og introduksjon.
Hou forteller ikke en streng, lineær historie, og filmen inneholder ingen overflødig dialog eller bilder. Hvert blikk har en mening. Likevel er historien som sakte rulles opp, både spennende og dypt rørende.
Historien fortelles i elegante tablåer malt i skarpe farger som rødt, oransje og gull. I dag er vi så vant til hurtig klippetempo at man nesten blir satt ut av de lange og panorerende tagningene.
Hou Hsiao-Hsien klipper ikke mer enn han må. Fotograf Mark Lee Ping Bing fører kamera som en malerpensel over lerretet og fyller det med overjordisk vakre billeder. Resultatet er at du suges inn i miljøet og skjebnene. Det gir deg en helt unik tilstand av tilstedeværelse og en innsikt i hvordan livet og intrigene ved hoffet var. Det er nærmest som om du sitter i et hjørne og observerer.
The Assassin er et mesterverk i minimalistisk fortellerteknikk og storslått billedkomposisjon. Det er en medrivende opplevelse som bergtar deg, men som kanskje ikke er for alle.
Den krever mye av deg som publikum, men er du tålmodig, blir du belønnet med en filmopplevelse av de sjeldne. Det er en film som minner deg på hvorfor du skal se dem på kino.