Du ser dem på gatene i Italias storbyer. Afrikanske menn som selger falske merkevesker og solbriller på gaten. De piler unna i det politiet nærmer seg og bor i falleferdige skur langt utenfor byenes turistkjerne. Middelhavet bringer skjebnene til de håpefulle som våger seg over havet i små, skrøpelige båter mye nærmere.
Barndomsvennene Ayiva (Koudous Seihon) og Abas (Alassane Sy) er fra Burkina Faso og begir seg ut på den farlige reisen. De strander i en ugjestmild småby i Italia. Begge er migranter som drømmer om det gode liv i Europa. Virkeligheten de møter er brutal, og håpet om et bedre liv går raskt i tusen biter.
Ayiva er en mann med god arbeidsmoral som jobber seg oppover i systemet blant appelsinplukkerne, men det hjelper lite. Uansett hvor hardt han jobber, har han ingen rettigheter på et svart arbeidsmarked. Han lever en slavetilværelse nederst på den sosiale rangstigen.
Regissør Jonas Carpignano har laget et dystert portrett preget av desillusjonisme, håpløshet og kynisk utnytting av billig arbeidskraft. Skuespiller Koudous Seihons egen historie danner grunnlaget for filmen.
Filmen er holdt i en dokumentarisk stil med håndholdte kameraer, kornete og mørke bilder. Det gjør at du kommer tett på slummen og brutaliteten migrantene lever under. Koudous Seihon fikk prisen for beste skuespiller på Stockholm filmfestival, og det er fortjent. Han har en sårbarhet og inderlighet som drar deg inn i historien, og gjør at du bryr deg som karaktene. Han gir de mange skjebnene et menneskelig ansikt.
Middelhavet forteller en sterk og viktig historie. Det negative er at den gir et ensidig bilde av situasjonen i Italia. Filmen fortelles kun fra migrantenes synsvinkel. De sinte, unge italienske mennene vises kun via sitt hat og sin utilslørte rasisme.
Italia er et land med en arbeidsledighet på nærmere 12 %. I fjor lå ungdomsledigheten på rundt 40 %. På begge sider av de ulmende konfliktene er det unge, desillusjonerte menn. Det er en eksplosiv miks filmen burde problematisert mer.
I lys av menneskestrømmen til Europa, gir Middelhavet deg et interessant og usentimentalt blikk på menneskene bak tallene. Noen problemer burde filmskaperen gått nærmere inn på. Han burde for eksempel gitt et bedre bilde av hva slags liv filmens hovedpersoner flyktet fra.