Den fjerde Karsten og Petra -filmen er trolig nervepirrende nok for de aller yngste, men for andre fremstår den like nusselig og harmløs som en nyfødt løveunge.
I sommer fikk drapet på løven Cecil i Zimbabwe internett til å koke. Når en omstridt løvejakt setter så sterke følelser i sving hos voksne, er det ikke rart at en kidnapping av en løvebaby på film kan gripe de yngste barna som en klo rundt hjertet.
Karsten og Petra på safari er allikevel først og fremst en feelgood-film der både voksne og barn er ekstremt blide og entusiastiske hele tiden. Karstens mor (Formoe) er dyrlege og har fått jobb på dyreklinikken Camp Eden i Afrika. Dit får også våre to helter og morfar (Nørve) være med. Kort tid etter ankomst oppdager Karsten (Søvold-Simonsen) at noen bortskjemte, rike mennesker har kidnappet en liten løveunge for å ha den som kjæledyr. Etter at løveungen er ute av klørne til de griske menneskene, er den fortsatt pjusk fordi den savner moren sin. Karsten og Petra bruker resten av filmen til å lete etter løvemoren.
Filmen ser langt bedre og mer påkostet ut enn de tre foregående i Karsten og Petra -serien. Mange av scenene i de første filmene var tatt opp innendørs i Ungarn. Omgivelsene så unorske ut og skapte et inntrykk av at filmene var laget på sparebluss. Denne gangen er filmen nesten i sin helhet tatt opp i Sør-Afrika. Publikum kan glede seg over mange og vakre bilder av praktfull natur og ville dyr. Selv om det er en glansbildeversjon av et oppdiktet, afrikansk sted som vises, får publikum virkelig følelsen av å være på en eventyrlig reise til Edens hage.
Skuespillerne er karismatiske og energiske, men det er få nyanser i spillet deres. Både barn og voksne veksler mellom å bruke innestemme 90 prosent av tiden – og å bruke utestemme når de blir veldig, veldig engasjert. I tillegg har manusforfatteren vært for tung på labben i dialogarbeidet. De pedagogiske replikkene dominerer, og det gir lite plass til verbal humor som kunne underholdt større barn og voksne. Den største skuffelsen er likevel at musikken er uten vinger og fremstår fullstendig ribbet for inspirasjon. Melodi Grand Prix Junior-vinner Mathea-Mari synger tittellåten, «Født fri», men melodien og produksjonen er ikke i nærheten av å matche hennes unike talent.
Karsten og Petra på safari har et sympatisk budskap om at ville dyr ikke skal bures inne og at noen mennesker gjør dumme ting fordi de er ensomme eller fattige. Selv om filmen er for tam og tannløs for store barn og voksne, vil det helt sikkert være noen treåringer som har kjent spenningens risp i hjertet og må beroliges etter filmen med at det gikk bra til slutt.