Man from U.N.C.L.E: Sjarmerende, men tomt moteshow

Guy Ritchie har overgått seg selv i overfladisk fjas i filmatiseringen av den gamle 60-tallsserien Man from U.N.C.L.E . Den gamle TV-serien var for all del stilsikker, men skal du lage en hyllest, det greit med litt innhold.

Handlingen er satt midt i den kalde krigen, og atomkappløpet er i gang. Inn fra sidelinjen kommer det en mystisk og skummel fiende. De to bitre fiendene, Sovjetunionen og USA, må samarbeide. To superagenter fra hver sin side av jernteppet skal løse krisen. De to møtes for første gang i Øst-Berlin, og det går heller dårlig. Solo (Henry Cavill) får i oppdrag å få brakt Gaby (Alicia Vikander) til Vesten. Operasjonen går nesten i vasken idet den russiske slåsskjempen Illya (Armie Hammer) blander seg inn.

Ustrukturert historie
Roma anno 1960 er flott skildret. Her er Alicia Vikander, Armie Hammer og Henry Cavill moteriktig antrukket.

Historien er relativt enkel, men likevel greier Ritchie å få den til å fremstå både kaotisk og ustrukturert. Som i hans Sherlock Holmes -filmer, er det ikke selve historien som står i sentrum. Regissøren er mer opptatt av å skape små tablåer med vitser og kommentarutveksling. Noen scener fortoner seg som rene moteoppvisninger. Absolutt stilig, noen er til og med morsomme, og det hele er veldig gjennomført. Det er ikke noe å utsette på tidskoloritten, men det er ikke nok.

Heldigvis har han tre skuespillere som både er sjarmerende, morsomme, har god kjemi og er pene å se på. Henry Cavill får rettet opp inntrykket etter den kjedelige Man of Steel (2013) , og viser at han har nok av karisma. Selv om det er klisjéfylt, er det ikke tvil om at motsetningene mellom den sjarmerende amerikaneren og den stive russeren fungerer.

Torturspøk fungerer ikke
Roma anno 1960 er flott skildret. Her er Alicia Vikander, Armie Hammer og Henry Cavill moteriktig antrukket.

En scene skiller seg ut og bryter med den slentrende og uhøytidelige humoren som ellers gjennomsyrer filmen. I teorien kan man spøke med det meste, men ømfintlige tema må håndteres med finesse. Her går Guy Ritchie i baret. I en scene havner en av våre helter i hendene til en av Hitlers gamle torturister. Scenen bringer med seg et mørke filmen ikke kler. Den bryter totalt med den henslengte James Bond-stilen. Er det ment humoristisk? I så fall er det mislykket og etterlater en besk ettersmak.

Man from U.N.C.L.E er enkel underholdning, og skuespillerne redder filmen. Til tider er den både sjarmerende og morsom, men av og til er Ritchie direkte smakløs.