Likes, kommentarer, sveipe til høyre eller venstre. Alltid tenke på hva andre tenker og synes, ting går aldri raskt nok, man har aldri nok tid – og har man tid til overs, så skal den fylles. Ingen mellomrom. Ingen pusterom. Ingen hvilerom. Aldri pause. Sliten? Nei da, det går bra det.
Elvebakkenrevyen sier ifra. Glem Trump og Johaug og Sylvi Listhaug. De nevnes knapt på utpust, for i Elvebakkenrevyen handler det om oss. Om deg og meg. Vi skal sette oss selv under lupen denne kvelden, evaluere hvorfor vi føler verden spinner så fort at vi helst vil av. Eller vent, kanskje går det så fort at vi faktisk kommer til å falle av?
I starten påstår revygjengen at det aldri kommer til å gå så sakte som i kveld. Like etter setter de av gårde i et rasende tempo. Går det for fort, spør de. For det går jo fryktelig raskt. Ikke for raskt, men imponerende raskt. Mye info formidles på kort tid, skuespillerne er rappe i kjeften og smarte i alle vendinger. Danserne er millimeterpresise, og sangerne treffer alle toner. Bandet er alltid på alerten og fyller selvsagt alle mellomrommene. Energi, kreativitet, originalitet og seriøsitet er stikkord for «Mellomrom».
Skuespillerne byr på seg selv, og særlig Andrea Berntzen, Ragnhild Leganger og Gustav Marøy eier scenen alene ved hver sine anledninger.
Etter pause roer det seg litt. Først roer det seg faktisk så mye at folk blir bedt om å lukke øynene og puste på kommando i ordentlig Headspace-stil. Hvem er du egentlig, når du trekker pusten og tenker deg om?
Mens publikum tenker, går showet videre. En dinosaur rusler rundt i Oslos gater og blir fullstendig oversett av mennesker som bare er opptatt av å se ned og trykke, lese, taste, chatte, sveipe, like. Plutselig går det fort. Herregud, så fort det går. Journalistene tar tak i ulveproblemet, mens alle som dro til himmelen i 2016 diskuterer hvem som har flest strømminger på Spotify. Sliter du med å henge med? Jeg vet det. Du kan ikke blunke på Elvebakkenrevyen 2017. Da faller du av verden, den spinner så fort, så fort!
Elvebakkenrevyen 2017 oppsummert: Jeg kom, så, lo litt, ble betenkt, inspirert, og gikk hjem for å skrive anmeldelse. Jeg har ikke noe negativt å komme med. Gratulerer med 6-eren, dere er hel ved – helt uten mellomrom!