«Det er stjerner vi skal bli», synger skuespillerne innledningsvis i Lambertseterrevyen 2017. Selv om de neppe husker det populære TV2-programmet Stjerner i sikte fra midten av 90-tallet, oppleves tema-lånet likevel som høyst aktuelt. Alle vil bli stjerner og ambisjonsnivået blant unge er skyhøyt. Vi «trener for å se bra ut naken for oss selv», vil bli superstjerner og konkurrerer om å overgå hverandre.
Moralen er at du er «stjernen i ditt eget liv», uansett hvor mange forventninger omgivelsene rundt deg har. Fuck janteloven, liksom.
Selv om tema kan virke klisjéaktig, er det herlig befriende at Lambertseterrevyen 2017 gjør en veldreid ironisering over egen generasjons krav til seg selv. Flere steder er kritikken mot generasjon prestasjon så sylskarp, at det både er smertelig og morsomt å se på.
Lambertseterrevyen byr på mye god humor. At instruktørene har samarbeidet tett med skuespillerne når de har skrevet sketsjene, har åpenbart vært en fordel.
Latteren sitter løst når to foreldrepar skal kappes om hvem som har den beste (og mest ekstreme) datteren eller sønnen. Foreldrene til datteren som alltid spytter i en kopp etter å ha utført oralsex slik at hun kan donere sæden til «noen som trenger det», vinner. Vinnerparet får adoptere lille Fy Ti Rak Ern fra Asia. Her briljerer Tadas Jocius i sin rolle som TV-vert.
Også revyens andre mannlige skuespillerne er tidlig ute med å by på seg selv. Hele to nakne rumper skinner mot publikum bare i løpet av revyens første ti minutter.
Flere av sketsjene tar for seg ømfintlige tema og balanseres så finurlig at de akkurat er innafor. Her er det mye god politisk satire, ironi og ømfintlige tema. Revyen oppleves som høyst aktuell, og både Eirik Jensen, Donald Trump og Marcus & Martinus får gjennomgå. Revyen skal ha all kudos for å ha klart å legge inn referansen til Oscar-utdelingens feilaktige prisutdeling til La La Land, så tett opp mot revypremière.
Til og med en treffende kritikk om at Aftenposten legger alle skolerevyanmeldelsene bak betalingsmur, er lagt inn.
Revyens aller beste innslag er to videosnutter som skuespillerne medvirker i. I «Håndballforeldre» møter vi en gutt som har spilt håndball i ti år. Det viser seg at foreldrene hans er mer begeistret for spillingen enn sønnen selv. Det hele eskalerer i at foreldrene selv begynner å spillere på laget. Det er morsomt, og er et tema med et så stort snev av sannhet i seg at det nærmest blir sårt.
I den andre videoen er det TV-showet 4-stjerners middag som parodieres på nydelig vis. Marte Andersen-Gott Husby gjør en helstøpt imitasjon av Noora i Skam.
Bandet i sine paljettjakker er bunnsolid, ledet an av en veldig entusiastisk head banging fra bassist Bror August Fagerheim.
At skuespillerne ikke helt klarer å trekke publikum med seg til de store latterkrampene, trekker ned. Det er ikke nok energi på scenen til det. Alle tekstene er ikke like morsomme, og revyen hadde hatt godt av å bli strammet inn noe. Mye tid går dessuten med på å vente på at lystekniker skal slukke lyset og avslutte scenen.
Lambertseterrevyen er uansett en meget underholdende, smart og herlig samfunnskritisk opplevelse. Selv om den ikke når helt til topps i år, har de absolutt stjernene i sikte.