I disse Trump-tider passer det godt at Skirevyen inviterer til Ville Vesten med både cowboyer og indianere som tar for seg dagsaktuelle temaer.
Ti skuespillere byr på masse galskap og inviterer oss i første nummer til ville vesten og at vi må bli med på festen. Cowboyene sliter så med å rane en kontantfri bank, før kule t-bane kontrollører drar frem sin metafysiske pistol til dem som ikke har billett.
Latteren sitter løst når kommunesammenslåing er tema og det skal være folketelling. Her briljerer Tarjei Sjøberg på scenen i ulike kostymer som både ordfører, muslim, bonde, dame og som paven på airwheel for å øke folketallet.
Deretter galopperer revyen videre om den ville vesten som ikke er som før, hva slags samfunn vi er på vei mot, og har med bl.a. både Trump, Sylvi Listhaug, homofile kostbare begravelsesagenter, griske prester, ulvejakt, ulovlige innvandrere og mødre som er litt for inspirert av Skam-serien.
Det første som slår en ved Skirevyen er hvor proffe og selvsikre skuespillerne er. De virker veldig scenevante, byr på seg selv og har tydeligvis øvd mye, for i flere nummer er det mange skuespillere på scenen som vanøvrerer seg elegant rundt hverandre.
Bandet på ti er også bunnsolid gjennom hele forestillingen og nummeret hvor band og skuespillere bytter plasser er veldig morsomt - toppet av saksofonists Øystein Gundersens flotte solo. Flere av låtene er også originalkomposisjoner av band og intruktør - det er imponerende.
Revyen tar opp mange trivielle problemer vi står overfor i dagens samfunn, skuespillerne tuller både meg seg selv og revyen, og noen nummer går igjen som den døde Sabrina som blir skutt tidlig i forestillingen. Flere synger sanger alene og spesielt Hilde Nygaards låt «hjelpesløs» er fin og tankevekkende i slutten av første akt.
Det er ikke alle tekstene som er like morsomme og revyen hadde, som mange andre, hatt godt av å bli strammet inn noe. Flere nummer kunne med hell blitt kappet bort, uten at det hadde gått ut over helheten. Lyden er også noe blandet, for i enkelte nummer drukner tekstene litt i musikken. Likevel flyter revyen fint fremover takket være bandets fine overganger og spesielt de gamle videoklippene i sort/hvitt med både indianere og cowboyer.
Disse snuttene tar ofte opp tråden fra forrige nummer og leder oss videre i neste på en utrolig elegant måte. Her har instruktør Andreas Gregersen brukt mye tid på tekstene til videoklippene som er veldig morsomme og velskrevet - duften av mors kjøttkaker og Lillehammer-OL.
Revyen er dagsaktuell og swinger skikkelig når Norwegian-sjef Bjørn Kjos byr opp til pengedans. Sofie Sleipnes har en mimikk som slår gnistrer, kost & mask fortjener masse skryt for flotte kostymer som understreker temaet og hele Ville Vesten på Ski oser av overskudd og spilleglede det lukter krutt av.