Rosenvilderevyen 2017: Jakten på ærligheten

Ingen 2017-revy uten Trump. Kanskje har alle amerikanere en liten redneck i seg?

Helt ærlig – hvor ofte er du egentlig helt ærlig? Og er du helt ærlig i stand til å telle hvor mange ganger du har trodd at noen er ærlige, som har vist seg ikke å være det?

Og så da, når du innser at idrettshelten eller favorittpolitikeren eller bestevenninna på Facebook ikke var helt ærlige likevel, hva skjer da? Går livet bare videre til du stopper litt opp ved neste løgn – igjen og igjen?

Det er alle disse løgnene og denne (manglende) ærligheten som brytes ned i Rosenvilderevyen 2017: «Helt ærlig?». Et intrikat sammensurium av ironi, løgner, humor og politisk satire levner ingen tvil om at manus er gjennomarbeidet fra start til slutt.

Å være foreldre i 21. århundre er jammen ikke lett. Hva skal man gjøre med en døgenikt av en sønn som forsøker å lyve seg frem i livet? Rosenvilderevyen har svar.
Manneinfluensa vs. urinveisinfeksjon

Stemningen er tidvis alvorlig, og humoren er stort sett på et lavmælt nivå som gjør at man humrer litt, ler kanskje litt ekstra av skuespillernes fakter eller dialekter, uten at man nødvendigvis vrir seg i stolen av latter.

Men det gjør ikke så mye når inntrykket man sitter igjen med er at de har kontroll. De vet hva de driver med og har kustus på alle løse tråder og små detaljer. Det er bra gjort å avkle fremmedfrykt, likestilling og urinveisinfeksjon uten å tråkke utenfor.

Bondens holdninger til ulv og melkekyr ble avkledd i Rosenvilderevyen.
Kontrollert villspor

Rosenvilderevyen er intelligent og reflektert, noe de tydelig viser når det for første og eneste gang i forestillingen virker som om de er på villspor: «Dette var da veldig rart, nå skjønner du vel ingenting?». Ops, feil sketsj, meldes det. Den hører til i Rud-revyen (som blant annet hadde hoppeslott på scenen).

De tar også opp samfunnsproblemer uten filter, som bønders holdninger til norsk melkeproduksjon og synspunkt på felling av ulv.

Danserne briljerte med korte, hyppige og energiske innslag.
Sure toner

Selv om Rosenvilderevyen er smarte, utspekulerte og kreative, så er det dessverre noe som mangler. Sangnumrene og vokalprestasjonene står dessverre ikke til resten – med nødrim og litt for mange sure toner.

De samme temaene går også igjen flere ganger, selv om det skal sies at oppsummeringen av uærlighet basert på et tilbakeblikk til aktuelle nyheter sommeren 2016 sitter som et skudd. Variabelt engasjement blant skuespillerne er også med på å trekke Rosenvilderevyen ned på en svak femmer.