Nesbrurevyen vet å spille på det som er bra, som de mange sangtalentene innenfor et bredt spekter av sjangere. Vi får blant annet servert en rap om å være barn som Sylvi Listhaug ikke vil ha her til lands, og et melankolsk mesterverk om en kjekk fyr på Kiwi, som utvikler seg til et vilt kidnappings-/tvangsgiftemålsdrama. Disse er begge fantastiske musikalske numre.
Nesbrurevyen skiller seg fra veldig mange skolerevyer ved å ha uvanlig mange sangnumre. Når Kolbjørn Svendsen får slippe til som Mr. Trump himself i «New York» på tampen av forestillingen, har jeg bare ett spørsmål: Hvorfor har han ikke sunget mer?
Temaet «Oppstandelsen» kunne imidlertid vært forsvart bedre ved at det er fire år siden Nesbru sist satte opp revy, men hele revyen dreier seg faktisk om intet ringere enn Jesu oppstandelse i det herrens (eller Trumps?) år 2017.
I sketsjene virker enkelte av skuespillerne litt usikre, og noen av rollene virker påtatte og mangler innlevelse. Tekstene er relativt enkle med mye banning og skitkasting som sterkeste virkemidler. Humoren er tidvis intern, noe publikum fra Asker og omegn helt klart setter pris på.
Noen steder glimter de imidlertid til med glimrende ordspill, som selgeren i Midtøsten som blir avbrutt av IS-bilen som selger Jesus på pinne og Jesus på kors. At Knut Arild Hareide har forvillet seg til Midtøsten og biter seg fast til Jesus som en irriterende klegg i hele resten av revyen, er også gøy.
Historien om Jesus vs. Trump går igjen gjennom hele revyen, om enn noe oppstykket og repetitiv. Trump mener Jesus er fake news, og Jesus oppdager pornoblader og innrømmer at dagens ledere (ham selv inkludert) blindes av egoisme og tyranni.
Det hele kulminerer i en styrting av Trump signert Jesus og Hareide (les: sender ham til Helvete), hvorpå Jesus proklamerer at hverken han eller andre fortjener å lede folket.
Alexander Kumle er en habil sanger og skuespiller som hever revyen med sin tilstedeværelse. Jesper Edwin er Nesbrurevyens beste skuespiller i hovedrollen som Jesus – også han en svært habil sanger. Det er disse to som også har skrevet tekstene til revyen.
Det er også mange individuelt gode dansere i Nesbrurevyen, men de sliter dessverre litt med synkroniseringen og er best når de har hver sin koreografi.
Nesbrurevyen er en helstøpt, hjemmesnekret revy å være stolt av, men de når dessverre ikke opp til revypallen og lander på en sterk firer.