«Helt alene er vi, i verdens periferi», synger skuespillerne i årets revy på Oslo by Steinerskoles i sitt åpningsnummer. En gjeng romfarere, 300 millioner år frem i tid, kræsjlander på planeten Dvaks og får beskjed om å utføre et ukjent oppdrag. Publikum får aldri vite hva dette oppdraget er, men får følge romfareren Kåre og hans møte med planetens beboere i fire ulike sketsjer. Det er imidlertid vanskelig å se den røde tråden i de resterende sketsjene.
Nissenrevyen hadde også premiere 6. januar. Les hva vår anmelder syntes:
«Dvask» er en revy med kreative innslag og absurd humor som fremste virkemiddel. Dette lykkes de med i sketsjen «Dyselksi», hvor skuespillerne på praodisk vis formidler hvor overdrevne informasjonskampanjer om ulike funksjonsnedsettelser kan være. Sketsjens vri er så overraskende at det blir hysterisk morsomt, noe latterbrølene i salen tydeliggjør. Også i «Alderdom er ingen dom» og «I et postapokalyptisk univers» viser revyen seg fra sitt beste. Her klarer de å balansere de humoristiske overraskelsesmomentene med gjenkjennelig kontekst.
Det er ikke alltid like lett å henge med på humoren i OBS-revyen 2017, særlig når absurditet får ta overhånd, slik som i «Hotell i særklasse» og «Fra skaperne av filmen Detektiv Downs». Den umiddelbare forankringen til det valgte tema og hva som parodieres er vanskelig å se i flere av sketsjene. Først i avslutningsnummeret får vi vite at revyen handler om hvordan unge i dag ser og opplever verden, og hvilken retning vår kriserammede planet vil ta i fremtiden. Dette er et viktig og riktig tema, men kunne med fordel kommet tydeligere frem helt fra starten av. Da hadde muligens flere av sketsjene vært lettere å forstå.
OBS har med seg noen av de samme skuespillerne fra i fjor — et godt valg. Her er mange humortalenter, også blant nykommerne. Veteran Johannes Riise Undall utmerker seg og gjør en glimrende figur i både skikkelsen til den hysterisk morsomme amatørteaterinstruktøren Gvarv og i rollen som Tim Cook, en Steve Jobs-wannabe.
Også bandet er langt i fra dvaskt. Med sine sju musikere (deriblant hele tre blåsere), lager de et forrykende musikalsk show. Bandets ouverture før andre akt er magisk. Her spiller bandet, sammen med tre begavede vokalister, en egenkomponert låt (laget av revyens kapellmestre, Carsten Omholt og Jonas Dahl Askelund). Dette er et av revyens aller beste innslag. At bandet og vokalistene spiller mellom hver sketsj, er en herlig overgang mens ensemblet bytter rekvisitter.
Satire og sketsjer som trekker på aktuelle hendelser er imidlertid et savn i «Dvask». Et avslutningsnummeret hvor foreldregenerasjonen ironisk takkes for å overlate en så kriserammet planet til de unge, er ikke nok. Det er modig av OBS-revyen 2017 å se bort i fra dette kriteriet, men de burde tørre å putte mer politisk brodd i innslagene sine. Det blir en ok revy, men mangel på sterk rød tråd og aktualitet trekker ned til en svak firer. Bandet, udvaske humortalenter og noen enkeltnumre redder revyen fra treern.