Hvordan kan man egentlig vite hva som er fleip og hva som er fakta? Det er temaet Blindernrevyen 2017 leker seg med.
Med en slik åpen tematikk kan sannheten vris og Johaug kan beskyldes for å teste positivt på kjøtt «etter 16 år som vegetarianer». Dette samspillet mellom «kødd» og aktuelle problemstillinger fungerer som en fin rød tråd gjennom hele showet, men dessverre sitter man igjen med en følelse av at revyen ikke benytter seg av sitt fulle potensial.
Fra tidlig i første akt er det tydelig at Blindernrevyen satser på kvikke replikker og raske sketsjer.
De korteste sketsjene med én replikk, som «Har du ballett?», fungerer godt, men det rasende tempoet i første akt gjør at det nesten virker som om skuespillerne har dårlig tid. Avslutningene på sketsjer som «Kontorlandskapet» og «Badabing» blir hengende i luften og kunne trengt noen ekstra sekunder for å landes.
Blindernrevyen er imidlertid et bevis på at overdådige rekvisitter ikke er en nødvendighet for å lage god revy.
Munchrevyen hadde også premiere i går. Les hvorfor de fikk toppkarakter her:
Selv om revyen jevnt over er god, er det ingen av numrene som fester seg i langtidshukommelsen. Av revyens beste, utmerker imidlertid sketsjen om Angela Merkel i knipe seg.
Her kombineres hennes imaginære politiske arbeidshverdag i samvær med Trump, Theresa May, IS og Hitler, m.fl., med handlingen i animasjonsfilmen Terkel i knipe. Kombinasjonen gjør den politiske brodden god og innslaget morsomt. Sketsjen er også et eksempel på at dersom de dras helt ut, så kommer innslagene til sin fulle rett.
Sketsjene «Ideal» og «Feminist» utmerker seg også, men av helt andre grunner.
I begge tar revyens kvinnelige skuespillere, med den fantastiske vokalen til Hedda Lindgård i spissen, et oppgjør med uoppnåelige kvinneidealer. De formidler med feilfrie sangstemmer at også «jenter promper og bæsjer».
All spøk til side, det er nettopp musikkinnslagene som er Blindernrevyens desidert beste attributt. Selv om dansetrinnene i flere av de koreograferte numrene ikke sitter hundre prosent, kan en lene seg tilbake å nyte den musikalske prestasjonen. Ikke bare gjelder dette vokalen til overraskende mange i skuespillerensemblet, men også det solide bandet.
Sketsjen «Vladimir Dabelnikov» er et utmerket eksempel på dette. Her synger skuespillerne a capella til dirigent Dabelnikovs markante dirigering, godt spilt av Philip Bjørne.
Men igjen varer sketsjen akkurat litt for kort til at nummerets musikalske potensial får komme til sin rett.
Også sketsjen «Mystiske tikkelyder», hvor navnene til fire partiledere blir rytmisk gjentatt til takten til en tikkende klokke, er et enkelt, men originalt grep som fenger. Denne kunne vært enda bedre hadde bare revygjengen turt å la den vare litt lengre og med noen flere navn. Men sett under ett, holder revyen til en svak femmer.
Det skal uansett ikke tulles bort at dette er en god revy, og den første av sitt slag:
Både Fagerborg VGS og Berg VGS hadde sterke revytradisjoner, som i 2015 ble slått sammen til Fagerbergrevyen. «Blindern eller Fagerberg, det skal bli et mesterverk», som skuespillerne synger i avslutningsnummeret. Blindernrevyen beviser at de, uansett navn, klarer å bevare de gamle revytradisjonene. Og dét er fakta.