En jente er en halvferdig ting er en monolog som følger en jentes liv fra før hun blir født og til hun drukner seg i en innsjø 20 år gammel. Jenta er full av opprør og frihetstrang fra hun er ganske liten, men livets spiral trekker henne ubønnhørlig nedover.
Nedverdigelsene hun utsetter seg for, og tapet av en elsket bror, blir for tungt å bære. Hun biter seg fast i bunnen som en døende svane.
Teksten er en dramatisering av den irske Eimear McBrides suksessroman A Girl is a Half-Formed Thing. Som teater er den krevende i mengde og uttrykksbredde.
Skuespilleren, alene på en tom scene, skal dekke et enormt hendelsesforløp og følelsesregister.
Oversettelsen synes ikke å være helt i pakt med det fargerike og nyskapende irske.
Jenta vokser opp i et strengt, fattig og kjærlighetsløst hjem, preget av sektreligiøsitet og pietistisk moral.
En onkel forgriper seg på henne, hun og broren blir mobbet på skolen, hun er seksuelt forvirret og blasfemi blir en hemmelig trøst. Hun bruker sex som makt, men blir også sittende med skylden og skammen.
Likevel kan ingenting knekke henne – før broren dør.
Regissør Trond Lie har klokt unngått alt utvendig føleri, men resultatet får et visst enstonig preg. Inga Ibsdotter Lilleaas gjør en fin innsats som jenta, men hun har ikke helt format til å fylle rollen, spesielt vokalt. Nå og da er det uklart hvem som snakker.
Best er hun som femåring, da hun sammen med den to år eldre broren, koker tomatsuppe til moren for at hun ikke skal sende dem vekk. De uskyldsrene, skremte øynene i denne scenen, sitter lenge i minnet.