Nashville Tennessees supergruppe, The Dead Weather overbeviser igjen stort med sin tredje fullengder. Selv om det har gått fem år siden forgjengeren Sea of Cowards, som ble mottatt med strålende kritikk, troner fremdeles de rutinerte musikerne samtidens rockelandskap.
Første møte med Dodge and Burn kan virke skremmende intenst, men det blir raskt klart at den vil bli en het kandidat når årets plater skal oppsummeres på slutten av året. Alison Mosshart og Jack Whites vokal smelter sammen i det herlige, seige landskapet som preger «I Feel Love». Som om dette i seg selv ikke var en sterk nok åpning, sakker de i tillegg midtveis tempoet og tøyer denne seige, syrete strikken lenger. «Buzzkill-Er» ble sluppet i november 2014, en sterk låt som gledelig blir en av de mange perlene artistene kan pryde seg med også i albumformat. Men det er «Let Me Through» som for alvoret stjeler showet i platens første akt. Låten er et særlig rått og deilig skittent tilskudd til Dodge and Burn.
Visste du at datteren til Will Smith har laget en av ukens beste låter?
En blir ikke skikkelig klok før en har vært tre ganger gal, heter det og det summerer mye opp inntrykket av platen. Tredje gang er de sterkere og hakket mer raffinerte enn de har vært før. Bandet er med Dodge and burn akkurat der vi vil ha dem, for alltid vippende på kanten mellom det jordnære og det skrudde. Mosshart og White krydrer i tillegg den allerede hete miksturen med sin vekslende vokal. Måten de veksler mellom å ta grep om mikrofonen er en farlig balansegang, men gjør også platen enda mer saftig. Og når begge synger samtidig slår det gnister.
Fra første synthakkord på bluesrocklåten «Lose The Right" står jeg på tå hev. Heller ikke denne låten skuffer. Det er kult at artister av dette kaliberet fortsetter å pushe grensene samtidig som de holder fast ved det de kan. Denne låten er White på sitt beste, men i ny drakt. Hans fintfølte musikalske forståelse både på strenger og ved tangentene fungerer optimalt sammen med trommebrekkene. Også Mosshart trapper opp mot platens slutt når den veldige sensualiteten fra platens første del er tilbake under «Be Still».
Slik gikk det Ryan Adams skulle kopiere Taylor Swift:
Mossharts stemme kler hele Dodge and Burn utvilsomt godt, men får en ekstra snert i vekslingene mellom hviskende og skjærende vokal. Lyrikken må også nevnes. Kort sagt innehar den akkurat rett dose paranoia og er en viktig brikke i kvalitetssikringen av Dodge and Burn. Linjer som «Nothing is alive, what does the black top know that I have not cracked with my mind?» fra «I Feel Love» og « I`m a wheel going round in a mirror house amazed with no way out, but you have feelings about holding on» fra platens avslutningsspor «Impossible Winner» binder låtene godt sammen også tekstmessig.
Denne platen bør du få med deg:
Medlemmene The Dead Weather har føttene godt plantet i de erkeamerikanske stilartene, men gjennomfører dem på bandets særegne måte. Platen består stort sett av tung bluesrock, glasert med psykedeliske effekter og punk— og garagerockens attityde. Tilgrisede strengeinstrumenter og et keyboard på syre skaper en atmosfære mange misunner, men få lykkes med i å skape et særegent og fenomenalt musikkunivers. Platens svakeste spor, «Impossible Winner», skiller seg dog ganske markant ut fra resten av repertoaret. Låten er av poprockart, pyntet med fioliner, og selv om den på ingen måte er dårlig fungerer den ikke som avslutning på et ellers så bunnsolid album.
Trenger du serietips? Sjekk ut disse: