Jenny Hvals nye album åpner med et Mette Moestrup-sitat: "Think big, girl, like a king, think kingsize". Apocalypse, girl er en hallusinerende fortelling mellom fiksjon og virkelighet.
Med rosa havfrueparykk, i en overdrevent feminin fremtoning fremfører hun musikkverket på Black Box Teater denne uken. Fire kvelder på rad. Dette er de umuliges konsert iscenesatt i samarbeid med videokunstneren Zia Anger, blir det sagt. Igjen overrasker Jenny Hval oss med et tankevekkende stykke musikk.
Den alltid søkende, Jenny Hval er en fascinerende og spesiell artist. Rollespillets muligheter og dens kamuflerende virkning til å oppnå distanse til eget liv er blitt et slags varemerke for hennes kunstneriske virke. Vi vet aldri hvor privat hun er, og det er noe av fascinasjonen ved det hun gjør.
Problematikken kjønnsidentitet, seksualitet og egenverd går som en rød tråd gjennom hennes karrière sammen med problematikk knyttet til kvinnerollen. Hun er en lavmælt opprører, der hun utfordrer samfunnets forventninger, stiller spørsmål ved absurde sannheter og avkler kjønnshysteriet. Hun skygger ikke unna det tabubelagte, men konfronterer det uten blygsel.
Musikalsk er hun et spennende bekjentskap, stadig i endring, allikevel i bevegelse innfor et populærmusikalsk rammeverk der virkemidlene spenner vidt og smalt. Lytteropplevelsen kan være både krevende og tilfredsstillende. Og denne gang er det noe storslått over det hele, både sakralt, nært og intimt, men også velgjørende kontrastfullt der lydbildet veksler mellom en ytre hardhet og noe varsomt mykt.
Det skjer så mye overraskende i miksen. Her er et flettverk av stemmer og klanger, av følelser og nesten ulmende uvirkelige sammenstillinger.
Hør ukas 15 beste låter her:
Jenny Hval er en ambisiøs artist som klarer å forene et sterkt tematisk engasjement, si noe viktig om vår tid, stille spørsmål ved det å være menneske – med storslagen musikk. Det er en besnærende musikalsk grådighet i alt hun gjør som gjør at du som lytter aldri henfaller til likegyldighet.
Apocalypse, girl er på et vis vrangsiden av hennes forrige plate, Innocence is kinky. Der sistnevnte var mer konfronterende, er hun denne gang litt mer innadvendt og spørrende. Når det er sagt er hun fortsatt svært gjenkjennelig Jenny Hval.
Platen åpner med å tenke stort, Og det er storslagent ved måten hun har valgt å la fortellingen utspille seg. Denne gang har hun samarbeidet med støymesteren Lasse Marhaug, som er albumets produsent. Låtene de jobbet med ble gradvis utvidet fra looper, karoketracks og vokalsamplinger til sanger av stor intensitet og merkverdig skjønnhet.
Den avsluttende vokalsamplingen på "Sabbath" kan stå som et mantra for platen: "Jag blir aldri som du, jag endras hela tiden". Jenny Hval liker å spille roller, og når det avstedkommer sanger som "The battle is over", "Heaven" og avslutningssangen "Holy Land" kan hun gjerne være hvem hun vil. Budskapet og musikken treffer oss uansett.