Ruban Nielson utvandret fra New Zealand til hipsterhovedstaden Portland, med en kjærlighet for psykedelisk lofi-pop og flittig bruk av distortionpedalen.
Han fikk raskt en høy stjerne i musikkbloggosfæren da låten med det rare navnet "Ffunny Ffrends" ble oppdaget av begeistrede musikkbloggere i 2010. Da han senere avslørte at låten var verket til trioen Unknown Mortal Orchestra, fikk bandet mye oppmerksomhet i flere musikkleire.
Med en bredere musikalsk palett enn gitartunge indieband av tiden ble trioen raskt et friskt innslag. Ikke bare hadde Nielson en hang for gode popmelodier, men han klarte på finurlig vis å blande inn elementer av soul og funk.
Gjennom to album ble den psykedeliske poprocken en ganske tydelig signatur for Unknown Mortal Orchestra, og et sted på veien ble den også perfeksjonert i sin form.
Selv om band finner sitt uttrykk er det fint at de ikke blir for komfortable i en sound, men heller utvider eller går i en annen retning. Albumet Multi-Love er helt klart bandets mest helhetlige og vellykkede utgivelse så langt.
Det må nesten nevnes med én gang; det mest beskrivende ordet jeg kunne finne, et ord jeg sjeldent bruker, er groovy . Det er ved første gjennomlytting. Så kommer nyansene tydeligere frem og åpenbarer en haug av lag, uten at det blir for mye, eller forstyrrende.
Det mest fremtredende med bandets nye sound er imidlertid omfavnelsen av synthen. Men også bandets dypdykk i andre tiårs dominerende sjangre, og da spesielt 70-talls funk.
Hør ukas 15 beste låter her:
Det starter sterkt med tittelsporet Multi-Love – albumets absolutte høydepunkt -med vakre vokalharmonier i falsett. Det er en knitrete kvalitet i produksjonen hele veien. Som sagt er Nielson glad i overdreven bruk av synth og produksjonsteknikk.
Men det låter strålende. Her deler Nielson sin egen erfaring med albumets tema multikjærlighet, eller poliamori om du vil. "Multi-love got me on my knee / We were one then become three / Mama, what have you done to poor me / Now I'm half-crazy."
Hør ukas 15 beste låter her:
Det endte ikke bra da han og kona åpnet for å inkludere en tredje person inn i parforholdet, men det fikk Nielson til å reflektere over komplekse relasjoner mellom mennesker. Der tekstene på bandets forrige album dreide seg om ensomhet, er Multi-Love altså Nielsons beretning om utfordringene som følger med kjærlighetsforhold, i flere former.
Men tekstene er generelt mer åpne for tolkning enn de er utbroderende. Det ligger en styrke i det også.
En annen perle av en låt er "Can't keep checking my phone", som åpner med det som kunne vært en intro til en komiserie fra 60-tallet, for deretter å skifte retning til dansbare discotoner.
Det er sparsommelig med tekst, men tanken om at universet kan være et hologram er en fin påminnelse om at forhold er best i den virkelige verden, og ikke online.
Bandet kjører på med trompet, gitar, synth og effekter. I det hele tatt skjer det stadig nye ting i lydbildet.
I "The world is crowded" grenser vokalen for eksempel til doo-wop-koring. Til tider er lett å se for seg bandmedlemmene, som er like skjeggete som 80 prosent av den mannlige befolkningen i sentrumsområdene øst for Akerselva om dagen, lage en musikkvideo der de imiterer Jackson 5.
Eller backer Prince i hans mest funky periode.
Det mest interessante ved vendingen til Nielson og bandet er villigheten til å eksperimentere, legge inn noen totalt uventede elementer, og få det til å lyde helt riktig.