Vårt lille land er blitt raust tilgodesett fra naturens side da det ble skapt. Hvor vi velger å bosette oss er ikke alltid et bevisst valg. Hva vet vi om dette raust, naturskjønne og mangfoldige landet vårt?
Noen trives best i åpne landskap og kan ikke unnvære den vakre kystnaturen, mens andre igjen blir slått av skjønnheten i innlandslandskapet og dens frodige uforutsigbarhet. Veteranene Ketil Bjørnstad og Ole Paus har med undring, empati og musikalsk treffsikkerhet invitert oss med på en oppdagelsesreise inn i en viktig del av Norge.
Frolandia – 17 sanger vender blikket både innover i oss selv, og utover, der vi i fellesskap kan oppdage skjønnheten i et Norge som ikke alltid verdsettes nok. Froland er både et sted og en slags fellesbetegnelse på alt det flotte som kan forbindes, av ulike grunner med innlandets dragning på så mange av oss.
Ketil Bjørnstad har tidligere skildret gjennom betagende musikk, tekster og sanger kystlandskapets fascinerende skjønnhet. Nå er det innlandet, de blånende åser, åkre og enger, elver, fosser og tjern, gårder og menneskene som befolker disse småsamfunnene som får sin hyllest.
«Ved kysten blir det meste stort» er første linje i sangen «Innlandet der inni meg», albumets andre sang. En annen linje fra samme sang er «I skogen er det meste fred». Storheten får her en litt annen fargetone, men er vel så fargerikt storslått.
Dette er starten på en oppdagelsesreise det er utrolig fengslende å bli med på. Ole Paus og Ketil Bjørnstad er to meget observante karer som klarer å formidle sine inntrykk med varsom, balansert musikalitet.
Vi kjenner umiddelbart igjen melodikeren Ketil Bjørnstad, hans teft for den lett flytende melodien som føles så rett for de ulike fortellingene. De billedrike tekstene gir rom for undring og tankens flykt, for innsikt og forståelse, men mest av alt oppdager vi kanskje noe nytt om oss selv.
Ole Paus sin smått herjede, inderlig nakne stemme er den rette formidler av disse sangene. Et lite råd, her er så mange inntrykk, gi deg derfor tid og porsjoner gjerne sangene ut i små doser. Dermed får du bedre tid til å fordøye storheten i hver enkelt sang.
Disse sangene er i besittelse av en jordnær eleganse mye takket være bidraget fra et knippe velvalgte musikere. Bjørnstads klare pianotoner kjæler seg mot Annbjørg Liens nydelige nøkkelharpe og neddempede hardingfele, mens Rolf Kristensens vakre og distinkte gitarspill er som myke vinger, og får musikken til å fly.
Rytmeleggerne Tom Rudi Torjussen og Ole Kelly Kvamme gjør at landingen blir mer enn vellykket. Dette er ingen idylliserende reise, men et dypdykk i en følelse, der ulike stemninger fanges for så å slippes for å gi plass til nye inntrykk, Dette må være et av denne duoens fineste øyeblikk.
Bli med til Frolandia. Ta deg tid, det vil du ikke angre på.