Odin Staveland (28) viste tidlig, og spesielt da han ble en del av faren Øyvind Stavelands Vamp hvilken begavelse han var både som musiker og låtskriver. Men det er solodebuten Mellom husene som viser spennet i hans musikalske utrustning.
Dette er blitt en musikalsk eksentrikers lek med popmusikkens tilgjengelighet og viljen til å bryte ut av dens rammer. Han har gitt vestlandselementet av kos og velvære nok motstand til å gjøre denne debuten til noe helt spesielt.
Hans sanger er full av kontraster, fra ømme øyeblikk, refleksjon og skjør sanselighet til undring og bitende harme. «Alt som eg ser vakkert vakler foran meg» synger han i «Livet».
Kompromissløst elter han inntrykkene til sanger av varsom skjønnhet med en liten strime av mørke i miksen. «Eg ser guttungar som springe etter regnbuar med kniv» er en annen strofe fra samme sang.
Og slik kan også hans sanger oppfattes, som flyktige øyeblikksbilder som fanger en tanke for så å slippe den fri for en ny. Musikalsk er det likedan, alt er lov bare det funker – og du verden hvor vel det funker.
Fra Marxophone, Dingel og treorgel til en ustemt banjo og en elektrisk sigarboks. Hans oppfinnsomme sans for det aparte i samspill med melodisk treffsikkerhet er hans fremste aktivum.