Spoiler: Denne anmeldelsen avslører hendelser fra sesong 1 og 2.
Man kan si mye rart om utroskapsthrilleren The Affair, men kjedelig eller forutsigbart er det aldri.
Serien som begynte med et forhold, et drap og en forfatter med et ego så stort at det ikke får plass i et fasjonabel bygård i New York er tilbake med sesong 3, og bruker en time på å peke i alle retninger.
Forfatter Noah Solloway har vært i fengsel etter han tilsto å ha kjørt på og drept elskerinnens eks-svigerbror Scott. Nå er han ute på prøve, og har fått et deltidsvikariat som skrivelærer på Princeton-universitetet i New Jersey. Han bor hjemme hos sin snille søster og hennes mann, som blir rasende forbannet da Noah arver huset etter søskenparets far.
Samtidig er Noah for krass med en student, flørter med en fransk gjesteforeleser, og ser en mystisk mann luske rundt ham på universitetsområdet. Men hvor er Alison, elskerinnen han fikk et barn med i de forrige sesongene? Eks-konen Helen får mye mer plass, både i tilbakeblikk til fengselsoppholdet og i farens begravelse.
Denne første episoden av sesong 3 viser The Affair på sitt beste og verste. Når Noah holder tale i farens begravelse blir serien sterkt familiedrama av dypeste sort, og den mystiske mannen og tilbakeblikkene til hva som egentlig skjedde i fengselet skyver deg fremover på stolkanten.
Når opprivende Festen-aktig tematikk møter 90-tallets Basic Instinct og Wild Things, da er The Affair noe av det aller beste du kan se på TV-skjermen: eskapisme og kjøkkenbenkdrama hånd i hånd.
Men som vi så ofte i sesong to blir noen av konfliktene for konstruerte. Når Noah ender i middagsselskap med studenten han tidligere har kritisert, blir The Affair en runddans av stereotype karakterer og forutsigbare dialoger. Det fungerer fint som oppspill til den franske professorens stryking av Noahs forfatterego, men ikke som det dyptpløyende menneskelige dramaet serien kan være.
Det trekker også ned at hele episoden er viet Noah, i motsetning til tradisjonen hvor episodene forteller samme historie fra forskjellige synspunkt. The Affair har fra starten dyrket Rashomon-grepet hvor historien bygges opp av forskjellige synsvinkler, her går de bort fra det og mister en viktig dimensjon.
Første episode avsluttes også på veldig dramatisk vis, og det er vanskelig å dechiffrere om det er Noah som har mistet grepet på virkeligheten etter år i fengsel, eller om det faktisk er seriens aller mest dramatiske hendelse så langt. Episoden snubler her og der, men med nok høydepunkter og ledetråder til at det er umulig å ikke se de neste episodene.
Som sagt: man kan kritisere The Affair for mye, men aldri for å være uengasjerende.
Denne anmeldelsen er basert på første episode av sesong 3