Penger, politikk, korrupsjon og grådighet er gode ingredienser for en dramaserie. Men Billions klarer aldri å utnytte sitt fulle potensial.
I dramaserien Billions blir vi tatt med til toppen av skyskraperne i New York, hvor mektige menn i finansverden og den politiske verden regjerer. Her spises millioner til frokost og kriminelle til lunsj. Vi møter den nådeløse statsadvokaten Chuck Rhoades (Paul Giamatti), som har gjort det til sitt livs oppgave å stille profilerte hvitsnippforbrytere for retten. Jo rikere og mektigere, jo bedre.
Det blir tidlig klart at hans innflytelse ikke lar seg kjøpe for penger, uansett hvem det gjelder. Han er en kontrollfrik som ikke tar noen saker til retten før han vet at han vil vinne, og det eneste som måtte stå i veien for hans rettferdighetsprinsipper er i så fall hans egne skyhøye ambisjoner. Noen litt kinky fritidsinteresser og en usjarmerende personlighet gjør også sitt til at seerne ikke utelukkende legger igjen all sin empati i hans hjørne.
Dramatikken begynner i det Rhoades bestemmer seg for å etterforske Axelrod for mistanker om innsidehandel, med alle ressurser han har. Axelrod er en smart forretningsmann som også vet hvordan man spiller dette spillet, og svarer raskt med flere mottrekk. Temperaturen skrur seg gradvis opp, og innsatsen som kreves blir stadig større. Til slutt blir begge parter nødt til å satse alt på å vinne, og selv om de er drevne begge to, har de begge den svakheten at grådige ambisjoner og sterk forfengelighet kan felle dem.
Allerede i første episode peker den kompromissløse høyrisikofondsforvalteren, Bobby ”Axe” Axelrod (Damian Lewis) seg ut som hans hovedmotstander i serien. Axe er søkkrik i dag, men kommer opprinnelig fra dårligere kår, og har tilsynelatende ikke glemt det. Millionene sitter derfor løst på veldedighetsarrangementer, og han går heller ikke av veien for å hjelpe sitt favorittpizzasted fra barndommen økonomisk.
For å gjøre dette kammerspillet komplett jobber Rhoades kone, Wendy (Maggie Siff, kjent fra Sons of Anarchy), for selskapet til Axe. Der er hun coach og psykolog for alle fondsforvalterne, og på mange måter en av Axe sine nærmeste støttespillere. I utgangspunktet ønsker hun ikke å ta noen side i konflikten mellom de to mennene i hennes liv, men nye tyder på at hun kommer til å bli dratt i kjernen av den, enten hun vil eller ikke. Konen til Axe, Lara (Malin Åkerman), har ikke så mye skjermtid i starten av serien, men det vi ser av henne er nok til å skjønne at hun er minst like tøff og nådeløs som sin mann.
Men hans filantropiske image utad viser seg også å ha en skyggeside. Behovet for å være en synlig velgjører i samfunnet, blir tydelig da han bruker mer enn hundre millioner på å få en offentlig bygning kalt opp etter seg. Hans manglende evne til å tilgi dem som har gjort ham urett i fortiden, tegner også bilde av en hevngjerrig og langsint mann.
Billions har flere gode skuespillere på rollelisten, samt ingredienser som burde gjøre det mulig å lage et kruttsterkt drama. Men det virker til at serien ikke helt klarer å skape nok dynamikk og dybde i historien til at det blir et engasjerende. Isteden tar den mer retning av en såpeopera, med overtydelige konflikter (ja, de er to menn på hver sin side av loven, men er de egentlig likere enn man skulle tro?) og til tider karikerte rollefigurer. Det finnes flere eksempler på serier i det siste som har hentet inspirasjon fra såpeoperaenes verden med hell, som Empire. Men da er man avhengig av at seerne elsker eller hater rollefigurene. Rollegalleriet i Billions skaper foreløpig ikke mer engasjement enn et skuldertrekk.
Basert på de to første episodene.
Trenger du flere serie-tips? Sjekk ut disse: