Netflix-serien er et mesterlig stykke dokumentarfilm.
VGs podcastsuksess om Birgitte Tengs-saken ble bare for en oppvarming å regne når Netflix sent i desember rullet ut dokumentarserien Making a Murderer . Serien ble lansert med perfekt timing til den sløve, TV-vennlige romjulen, og i løpet av en ukes tid kunne man knapt benytte seg av sosiale medier uten å få malt tidslinjen med harmdirrende, rystede, illsinte innlegg om den amerikanske rettsstaten.
Les dette, dersom du er interessert i å lese mer om VGs podcast:
Så hvorfor dette sjokket over en amerikansk rettssak fra 2005 og tilsvarende begeistring for ti timer dokumentar om saken? Det skjønner du fort når du kommer gjennom de litt seige åpningsepisodene av Making a Murderer .
Vi har nemlig å gjøre med en briljant laget dokumentar om en sak som tilsynelatende er en skandale av uante dimensjoner. Historien er som følger: I 1985 ble bilopphuggeren Steven Avery dømt til fengsel for voldtekt og overfall, men slapp ut i 2003 etter at DNA-bevis omsider utpekte en annen gjerningsmann.
Avery og hans advokater mente at politi— og påtalemyndigheten i Manitowoc, Wisconsin bevisst hadde sett bort fra spor som pekte bort fra Steven Avery, og forberedte et søksmål på rause 36 millioner dollar mot lokale myndigheter. Noen uker senere ble Steven Avery arrestert og siktet for et bestialsk drap på fotografen Teresa Halbach, som hadde vært på Averys eiendom for å ta bilder av noen biler.
«True crime»-sjangeren har fått en ny vår etter en hel verden lot seg fascinere av podkasten Serial. Skaperen av dokumentarserien The Jinx sier følgende:
Det går ikke mange minutter av de ti episodene før Making a Murderer introduserer ideen om at noe er hakkende galt i rettssystemet i Wisconsin. Politiets metoder fremstår tvilsomme og hevngjerrige, bevis dukker opp ut av det blå, DNA-bevis blir beleilig kontaminert, blodprøver tukles med, og den lokale anklageren, Ken Kratz, legger føringer for etterforskere og teknisk personell. Avery skal tas, er beskjeden.
Kratz ender til slutt opp med å si til juryen at det ikke er så nøye om politiet plantet beviser hjemme hos Steven Avery, siden han uansett er skyldig. «Tvilen skal kun komme uskyldige til gode», sier Ken Kratz oppsiktsvekkende i sitt avslutningsinnlegg, og ber retten dømme Steven Avery til livstid i fengsel.
Avery satt på tiltalebenken sammen med nevøen, som har tilstått etter press fra politietterforskere, trukket tilståelsen, og så – på en bisarr oppfordring fra sin egen advokat – tilstått igjen. Ingen av dem har IQ som dobler skostørrelsen, og de fremstår sjanseløse mot overmakten.
Jeg var skeptisk da Netflix annonserte at de skulle bruke ti timer på denne saken. Strømmetjenesten har utviklet en tradisjon for å gi serier noen episoder for mye ( Bloodline og House of Cards er de beste eksemplene), men etter den noe omstendelige starten blir det åpenbart at Making a Murderer blomstrer under den lange spilletiden.
Steven Averys brokete historie som ungdomspøbel og etter hvert familiemann fortelles grundig, og portrettet av Avery-slekten som en enklave ved siden av samfunnet gir dem underdog-status som setter følelsene i sving.
Likevel er det først når saken mot Avery og nevøen Brendan Dassey begynner at Making a Murderer virkelig utnytter armrommet. Intense avhør av Dassey uten advokat til stede strekker seg ut, og i rettslokalet får advokatenes resonnementer god plass mot hverandre.
Det er mesterlig laget dokumentarfilm, og i motsetning til The Jinx , fjorårets andre store true crime-serie, benytter ikke Making a Murderer seg av insisterende musikk for å geleide seerens følelser.
I stedet er det CSI-mantraet som teller: follow the evidence .
Les anmeldelsen av The Jinx her:
Filmskaperne Laura Riccardi og Moira Demos har brukt et tiår på å samle tråder, finne TV-klipp, intervjue kilder og lete i arkiver, og resultatet er på alle måter overveldende.
Making a Murderer står for seg selv som viktig, spennende og opplysende dokumentarfilm, og etterspillet vi nå ser – jurymedlemmer som forteller om frykt og utveksling av stemmer, krav om benådning, innsamling av penger til å etterforske saken på nytt, voldsom offentlig interesse – viser at serien har truffet sterkere enn noen annen dokumentar i dette årtusenet.
Så er det bare å kaste seg over internettet og grave videre i saken for å gjøre opp sin egen mening om ordspillet tittelen spiller på: handler det om å avsløre en morder eller skape en morder?
Er du hekta på True Crime-sjangeren? I så fall bør du laste ned Serial på smarttelefonen din. Les anmeldelsen av annen sesong av podcasten her: