– Har du pizzakrydder? Servitøren ser uforstående på mannen som nettopp har fått pizza, men som tydeligvis savner noe.
– Du er ikke på Peppes nå, sier følget lavt til ham.
– Beklager, men det er slik vi serverer pizzaen her, sier servitøren.
Spisevennen himler med øynene, men heldigvis er vi plassert slik at paret på bordet ikke kan se ham. Det er smekkfullt her denne kvelden, så vi er blitt plassert i den asiatiske delen der det også er flere rundt oss som spiser pizza.
Servitøren gir oss tre spisekart, en fra hvert spisested. Vi har sagt fra at vi har lyst på italiensk fremfor burgere eller sushi, og så vi ender med å bytte på å lese i pizzamenyen.
– Unnskyld ventetiden, men det er veldig mange her i dag, sier vår stressede servitør og tar opp bestilling. Bordvenninnen tar et glass hvitvin mens Spisevennen og jeg ber om øl. Vi har bestemt oss for å dele to forretter så vi har plass til både pizza og dessert, og valget har falt på mozzarella med parmaskinke og et utvalg bruschetta.
– Det er pussig at vi alltid havner i den asiatiske spisedelen, sier Bordvenninnen. Sist jeg var her og skulle ha fish & chips fra gastropuben, ble vi også plassert her. Men da var det langtfra så fullt som i dag.
Spisevennen har opplevd det samme.
– Hvorfor får vi alltid alle tre menyene enda jeg sier at vi gjerne vil ha pizza? spør han.
– Nå nærmer det seg tre kvarter siden vi bestilte, og forrettene glimrer med sitt fravær. Stressede servitører viser folk til bordene for så å løpe etter mat og drikke til andre spisegjester. De som nettopp er blitt plassert ved siden av oss, ler oppgitt:
– Flaks at vi ikke skal rekke noe etterpå, sier den ene.
– Har dere ikke fått mat ennå? spør servitøren forbauset. – Jeg skal sjekke.
– På andre siden er det noen som ser ut til å ha fått feil mat, bemerker Bordvenninnen.
– Det virker som om kommunikasjonen mellom kjøkkenet og servitørene har brutt sammen, her er det mye armer og bein, sier Spisevennen.
Til slutt får vi forrettene, som kommer med en ekstra porsjon beklagelser fra servitøren. Bruschettaene er lunkne, mens mozzarellaen og parmaskinken er iskald.
– Man skulle likevel tro at det skulle være mulig å servere noe annet enn kjøleskapskald mozzarella og parmaskinke etter tre kvarters venting? sier Bordvenninnen.
– Her har de greid å svi bruschettaen i kantene, men likevel er de nesten kalde, sier Spisevennen. – Synd, for de hadde sikkert vært gode ellers.
Det tar lang tid før forrettstallerknene tas vekk, og da har vi stablet dem den enden av bordet.
En ny servitør tar dem og spør om vi vil ha mer å drikke.
– De tomme glassene burde vel være et hint, sukker Spisevennen.
Vi får glassene, men det tar enda en halvtime før vår første servitør kommer løpende.
– Jeg skal sjekke hva som har skjedd.
Etter fem minutter er hun tilbake.
– Jeg har purret. Det bør ikke ta langt tid nå.
20 minutter senere er hovedrettene omsider på plass. Både pizzaene og pastaen er lunken.
– Denne pastaen var stusslige saker, sier Spisevennen. – Kjøttsausen smaker som den man finner i varmdisken på butikken.
Bordvenninnen er heller ikke imponert over sin Speciale.
– De tynne skinkeskivene er tørre, og trøffelsmaken nesten fraværende.
Min pizza er i hvert fall godt krydret, med fersk salciccia og et hett chilisting.
– Bunnen er bra, men pizzaen føles som helhet som deigete, særlig kantene.
– Kan vi få betale, vi må rekke en forestilling, sier ekteparet ved siden av. De har sittet også med tomme tallerkener foran seg en god stund. Vi ber også om å betale, vi har gitt opp håpet om dessert.
Spisevennen har gått på toalettet mens vi venter på regningen.
– Det er lang kø også inn til toalettene og folk snur i trappen når de ser hvor fullt det er her nede, sier han etter at han er tilbake.
– Hadde det ikke vært for at servitørene gjør sitt ytterste for å ta unna, ville jeg gitt karakter én for servicen, sier Bordvenninnen. – Her har man feilberegnet totalt, og ting fortsetter å hope seg opp.
– Jeg var her for et par måneder siden, men da gikk alt på skinner. Men heller ikke da var jeg særlig imponert over pizzaen, den var for salt etter min smak. Det var derfor jeg valgte pasta denne gang, uten at det hjalp på inntrykket, sier Spisevennen. – Er det ikke dette stedet som skal ha Norges beste pizzabaker? Det smaker ikke sånn.
– Du tenker på Elio Corsi? Han har vært her, men er tilbake på Eataly på Aker brygge igjen, sier jeg. – Det er mulig han har vært med på å utvikle noen av pizzaene her, men pr. i dag er Pizza Crudo midt på treet i Pizza-Oslo, og det er mange konkurrenter som kan tilby bedre og mer spennende typer.
Sentralt
Take away
Vennlig betjening
God pizza i nærheten
Teatro. Spennende pizzavarianter i Stortingsgaten.
Hells Kitchen. God pizza ved Youngstorget.
Olivia Aker brygge. Bra mat i stort lokale.
Brunello. Pizza og pasta ved Oslo City.
Rent Mel. Spennende pizza i Prinsens gate.
Eataly. Premiert pizza på Aker brygge.