– Beliggenheten er det ikke noe å si på, vi sitter så å si midt på Alexander Kiellands plass og nærmeste indiske konkurrent ligger et stykke unna. Men hvorfor er det ikke flere folk her? spør jeg. – Lokalet ser ut til å ha blitt pusset opp, selv om det fremdeles er enkelt møblert.
– Jeg synes det minner om et fint gatekjøkken, sier Bordvenninnen. – Men de har flere fine detaljer med indiske bilder og gjenstander som er spredt rundt i de ulike rommene.
Servitøren er raskt til stede og tar imot bestilling. Vi begynner med hvert vårt glass rødvin, siden det er surt og kaldt ute, Det hjelper heller ikke at det trekker fra døren hver gang det kommer inn gjester eller sykkelbud for å hente mat.
– De satser tydeligvis mer på take away, sier Bordvenninnen, som ser mot inngangsdøren. – Det er i hvert fall få som spiser her.
Menyen er omfangsrik med noe for enhver smak: Forretter, tandooriretter, biryani, vegetar, lam, kylling, fisk og skalldyr, og en kyllingrett med ris eller pommes frites for barn.
Vi starter med kyllingsuppe og løk panert i kikertmel, to klassikere. Etterpå ber vi om kylling tikka og lam karahi med hvitløksnan og raita til.
– Jeg vil gjerne ha medium pluss, sier Bordvenninnen, mens jeg ber om madras styrke.
Det tar tid før forrettene kommer. I mellomtiden har det vært mange innom og hentet mat.
– Jeg håper ikke at de prioriterer take away fremfor spisegjester på stedet, sier Bordvenninnen.
Etter en stund får vi en skål dampende kyllingsuppe og den panerte løken. Suppen er deilig og varmende mens løken er litt i mykeste laget etter vår smak.
Så blir det enda en stund å vente. Servitøren er ingen sted å se, men når han omsider kommer og henter tallerkenene, er han vennligheten selv.
– Det er vanskelig å bli irritert når han er så blid og hyggelig, sier Bordvenninnen. – Men nå håper jeg at maten snart kommer.
Litt etter kommer maten på bordet. Risen kommer i den etterhvert obligatoriske bøtten og selve maten er toppet med en pen gulrotrosett.
– Jeg ba om medium pluss, sier Bordvenninnen. – Denne kylling tikka masalaen smaker som mild Butter Chicken man får andre steder. Det er heller ikke så mange kyllingbiter, og noen av dem oppleves som overkokt.
Mitt lam karahi er også langt mildere enn forventet, og selve kjøttstykkene er hipp som happ: Noen er seige i kanten mens noen er møre.
– Det er i hvert fall litt saus igjen etter at man har spist kyllingen, så jeg kan bruke den på resten av risen, sier Bordvenninnen.
Nå er servitøren igjen ute av syne.
– De har sikkert mer enn nok å gjøre på kjøkkenet, mener Bordvenninnen.
– Likevel tar det litt for lang tid når man sitter med tomme glass og tallerkener.
Vi bestemmer oss for å droppe desserten, og ber om regningen. Den kommer til gjengjeld raskt til bordet.
– Det var dyrere enn jeg hadde forestilt meg, sier Bordvenninnen.
To forretter og hovedretter med vin ved siden kommer på nesten tusenlappen.
– Jeg skulle gjerne gitt ekstrapoeng for Gutta fra Calcutta, som er et av de beste restaurantnavnene i byen, men prisnivået er høyere enn andre steder det er naturlig å sammenligne med, særlig når det føles som om vi har fått mindre porsjoner enn ellers. Nå er det få konkurrenter i nærheten, men på Grünerløkka kryr det av steder som er bedre, billigere og serverer mer mat.
Hyggelig service
Take away
Sentralt
Byens beste indiske