– Man måste jämföra, mumler Willie. Han har akkurat oppdaget at «den rimelige» vinflasken koster 795 kroner. I et vinkart der viner til mange tusen kroner ikke er sjeldne, er åtte hundre kanskje et røverkjøp. Men det sier noe om stedet at prisen ikke engang blir nevnt da servitøren foreslår en tysk Riesling til å følge det seksretters måltidet vi akkurat har bestemt oss for.
Ja, man må sammenligne. Men med hva? En hvilken som helst asiatisk restaurant? Gamle Nodee på Majorstuen? Nodee Sky i toppetasjen her? Hakkasan i London? Hanami på Tjuvholmen?
Det er gått noen måneder siden Nodee pakket snippeskene etter mange suksessrike år på Majorstuen, delte flyttegodset i to og flyttet inn i henholdsvis topp- og førsteetasjen i det skrå glassbygget i Barcode-rekken.
På toppen ligger eksklusive Nodee Sky, der det eneste spisealternativet er en åtteretters meny til 1000 kroner. Her på gateplan ligger den mer folkelige varianten, der den faste menyen er på seks retter og koster 300 kroner mindre enn oppe i 14. etasje. Her er det også en stor à la carte-meny, der prisene ligger i øvre middelklasse, omtrent på nivå med Hanami og Dinner.
Lokalet er lekkert og svart, innredet med klar inspirasjon fra britiske Hakkasan, med vakre, utskårne treskillevegger, små avdelinger, myke stoler og dunkel belysning.
Vi får et koselig, lunt bord i et hjørne, enda mørkere enn det er ment å være, siden det mangler en pære i den fine messinglampen over bordet. Musikken er like irriterende som i andre moderne asiatiske restauranter, høy elektronisk lounge. Men i vårt hjørne er akustikken helt super, vi trenger ikke å heve stemmen i det hele tatt.
– Ostekake laget på ekte geitost? Tror du det smaker geit? Det orker jeg ikke, altså.
Servitøren bekrefter at en geitostkake smaker geitost, men lover at Willie kan bytte ut desserten på seksrettersmenyen med en annen – mot et pristillegg. Ellers ser seksretteren utrolig fristende ut i mylderet av sushi, grillretter, vegetarretter, dim sum og pekingand-varianter på det omfattende spisekartet.
Allerede ved den første retten er vi trygge på valget;
En Bonito tataki (tynne skiver lett grillet tunfisk med rå kjerne) ligger på et stålgrått keramikkfat, dandert med en lett hollandaise saus, tomatbiter, syltet løk, avocado, sjøgress og asiatisk basilikum. For en start! Fisken smeltet på tungen, tilbehøret kompletterer retten både i tekstur og smak.
Oppturen fortsetter da servitøren kommer med neste fat, tre par nigiri sushi: lettrøkt hummer med avocadokrem, sjøkreps med wasabimajones og laks med chili.
Det høres ut som luksus, det ser ut som luksus og det smaker luksus, med sjøkrepsen som klar favoritt. Råvarene er nydelige, tilbehøret perfekt tilpasset. Vi vil ha mer, mer! Den fyldige, tyske vinen, en Bechtheimer Riesling fra Dreissigacker, står godt til både tataki og nigiri.
Tredje rett er wonton, små dampede knytter av rispasta fylt med svinekjøtt, sopp, scampi og skinke og servert med vårløk- og chilisaus til å dyppe herlighetene i. De små munnfullene er perfekt balanse av pasta og saftig fyll, av salte, syrlige og sterke smaker.
– Neste gang tror jeg kanskje jeg skal velge bare fra dim sum-menyen, sukker Willie da fatet er skrapet tomt.
Så langt har menyen vært klassisk asiatisk, men den neste retten etterlater ingen tvil om hvilken breddegrad vi befinner oss på: Langtidsstekt reinsdyrfilet, servert med sichuanpepper-saus og rødbetpuré.
– Oi, for en fantastisk kombinasjon! Så morsomt – og så uvant, sier jeg. Reinsdyrretten er vakkert dandert på hvitt porselensfat, ulike «shades of pink»: kjøtt, puré, chili, tomat, saus. Smakene er sterke og spennende og greier så vidt å balansere med det milde reinkjøttet.
– Dette skulle det vært mer av, sukker Willie og stirrer på det tomme fatet. – Denne mengden var knapt en forrett for én!
Heldigvis gjenstår ennå et høydepunkt, Crispy duck. Nodee kan sin and, som blir servert på klassisk vis med løvtynne pannekaker, hjemmelaget hoi sin-saus, strimler av vårløk og agurk, en frisk kålsalat og friterte melboller. De siste blir for melne og tørre for oss, så de får ligge, men resten smaker fortreffelig. Sausen er søt og rund, anden er saftig og smakfull (selv om den ikke akkurat er crispy lenger), grønnsakene sprø og friske. Det er gode grunner til at denne varianten av pekingand er publikums favorittrett på mange av byens asiatiske restauranter.
Bortsett fra det lille feilskjæret med ikke å nevne pris på vinen, er servicen, som resten av Nodee, utsøkt profesjonell. Vannglassene blir diskret fylt opp når det trengs, maten blir presentert lettfattelig og appetittvekkende, pausene er passe lange. Helt til vi kommer til desserten, den kommer før vi får lagt ned spisepinnene etter anden. Nå skal bordet tydeligvis klargjøres til neste bestilling.
Geitostekaken smaker som servitøren har forklart, geitost. Litt surt, litt skarpt. I motsetning til reinsdyret, er denne fusjonen ikke helt vellykket, men døyves av en hjemmelaget bringebærsorbet. Willie har valgt Pina Colada i stedet. Duften av kokosolje fyller bordet.
– Desserter er ikke Nodees sterkeste side, sier han. – Det burde vært valgfritt og ikke en del av seksretteren.
Men uansett, man måste jämföra, og alt i alt har Nodee tatt et klart steg opp ved å ta skrittet ned til Barcode. Lokalene er flotte, maten er deilig og betjeningen hyggelig.
Men la baren i første stå tom. Ta heller glassheisen opp i 13. etasje og nyt utsikten fra baren derfra. Det er en enestående avslutning på kvelden – uansett hva man sammenligner med.
Nodee Barcode
Adresse: Dronning Eufemias gt. 28. Tlf. 2293 3450. nodee.no/barcode
Hva vi spiste: 6-retters meny.
Hva det koster: 645 kroner.
Hvem passer det for: Par og mindre grupper. Forretningsmiddager.
Vegetarretter: Ja, egen meny.
Rullestolvennlig: Ja.
Lydnivå: Elektronisk bakgrunnsmusikk kan gi dårlig akustikk ved noen bord.
Miljø: 5
Meny: 5
Mat: 5
Service: 5
Verdi for pengene: 5
25 av 30 poeng
Lekkert lokale
Vakker mat
Luksuriøs atmosfære
Andre spisesteder i nærheten: