– Aarghh! Det skal så lite til, klager spisefølget. Servitøren har kommet med et par glass vann, men blir så borte en langt stund. Tenk om man hadde ønsket velkommen og sagt at vi burde hatt et par glass prosecco før maten. Slikt lar folk seg sjarmere av, og spisestedet hadde solgt et par glass vin ekstra.
Det er nokså stille hos Bruno’s Porseccheria denne kvelden, men det betyr ikke ekstra service. Servitøren virker sliten og uinspirert, og det hjelper ikke på at foccaciaen er tørr. Heldigvis er de grønne olivene saftige og velsmakende. Vi lander på et par antipasti hver samt en hovedrett, men selv her klarer ikke servitøren komme med en anbefaling.
– Nei, jeg vet ikke. Alt er godt, er svaret.
– Forettene er i hvert fall gode, skryter spisefølget. De fire smårettene ankommer bordet på samme fat, og eneste innvending er at det er litt lite mat. Sjøkreps er en dyr råvare, og disse bittesmå gratinerte eksemplarene gir tilsammen en teskje mat for 125 kroner. 79 kroner for gratinerte blåskjell høres ikke så ille ut, men det er kun syv stk på deling. Heldigvis smaker de meget godt med masse hvitløk og persille.
Ricotta- og spinatbollene er store, saftige og velsmakende og den småpikante tomatsausen til ikke for dominerende til. De innbakte scampiene er litt for mye stekt, ikke så varme, og San Daniele-skinken rundt smaker vi lite til.
Atmosfæren hos Bruno’s er det derimot lite å si på. Lokalet er dominert av en bar i midten, med små bord på begge sidene. Veggene er lune, de mange hvite lampene stemningsfulle, og den italienske bakgrunnsmusikken behagelig.
– Deilig vin, skryter spisefølget. Servitøren har antatt at vi følger resten av Norges befolkning og vil ha en ripasso, men vi har valgt en Argiano Brunello di Montalcino 2011 fra Toscana. Den friske sangiovesen er fint priset til 2,2 av polpris og har en ekstremt lang og deilig ettersmak.
– Meget bra pasta! Spisefølget har valgt ravioli fylt med steinsopp. Pastaputene er meget store og det er mye pasta sammenlignet med steinsopp, men smaken er god. Raviolien kommer med en fyldig, kremet saus, skinke og sprø asparges, og mettet meget godt til 197 kroner. Her får man valuta for pengene.
297 kroner for lammefilet er drøyt for en hovedrett, men kvaliteten er meget bra. Fileten er saftig og vi kjenner meget godt masse smak av både timian, rosmarin og mye hvitløk. Den stekte sjampinjongen er også full av smak, men båtpotetene er blaute og triste.
Det som dessverre overskygger retten er rødvinsjyen som er ekstremt salt. Her har kokken neppe smakt på sjyen før den ble sendt ut, for dette ødelegger nesten hele inntrykket.
Servitøren har ikke sagt et ord om maten gjennom hele måltidet, ei heller den brukbare desserten som ankommer en halvtime etter hovedrettene. Pannacottaen er veldig kompakt, men deilig på smak, mens den mørke og hvite sjokolademoussen er mektig og god.
– Ned med saltbruken og opp med serviceinnstillingen, så er 5-eren innenfor rekkevidde igjen.
Miljø: 5
Meny: 5
Mat: 4
Service: 3
Verdi for pengene: 4
21 av 30 poeng
Andre gode restauranter i nærheten:
Brasserie Hansken: Velsmurt brasserie.
Gamle Raadhus: Tradisjonsrikt og godt.
Festningen restaurant: Nydelig mat og utsikt.
Skur 33: Italiensk i solnedgangen.
Statholdergaardens Mat & Vinkjeller: Sjekk ut 10-retteren.
Engebret Café. Brunt og godt.