«Secret in Their Eyes» er Hollywoods utgave av den argentinske filmen ved samme navn som vant Oscar i 2009. Der stopper også likhetene. Der den argentinske filmen (regi: Juan José Campanella) spilte sine tidshopp og uavklarte romanser opp mot det kvelende militærdiktaturet på syttitallet, veksler den amerikanske utgaven mellom våre dager og den nasjonale psykosen i kjølvannet av 11. september 2001. Når FBI-agent Jessica «Jess» Cobb (Julia Roberts) kommer over liket av sin egen datter, er det derfor bare begynnelsen. Gjerningsmannen blir fort sporet opp, men kan bare spasere ut av politikammeret ettersom han også tjenestegjør som informant i byens muslimske miljø. Heller en fri drapsmann enn et nytt 11. september, er rasjonalet. Når den nasjonale hvilepulsen gjenfinnes, har jævelen typisk nok forsvunnet fra radaren.
13 år senere kan imidlertid en tidligere kollega av Jess, Ray Kasten (Chiwetel Ejiofor), ha sporet opp morderen på ny. Gråere i skjegget vender den nå privatpraktiserende etterforskeren tilbake til sin gamle arbeidsplass for å snu gamle steiner. Det er tydelig at saken har kostet ham mange våkenetter. Men ikke så mange som er blitt Jess, den sørgende og enslige moren, til dels. Som Ray bemerker: «You look a million years old». Sorgen er et hardt materiale.
Tilbake på gamle tomter møter Ray, nå skilt, også på eks-kollega Claire Sloan (Nicole Kidman), som har steget i gradene siden sist og blitt sjef ved distriktsadvokatens kontor, men som heller ikke har hatt hell i kjærlighetslivet. Som filmen skal ha oss til å tro: De to har egentlig bare hatt tanke for hverandre i alle disse årene. Denne gjensidige attraksjonen, som på tegnebrettet skal utgjøre filmens emosjonelle kraftsenter, blir imidlertid aldri anskueliggjort — bare påstått.
Tap, besettelse og forspilte kontorromanser, «Secret in Their Eyes» drar opp en rekke interessante temaer knyttet til straff, anger og tidens herjinger, og har en akkurat passe overraskende plottwist til slutt. I tillegg gjør både Chiwetel Ejiofor og Julia Robert fortjenestefulle jobber som forpinte sjeler, kretsende rundt det samme, gamle traumet.
Like fullt er nyinnspillingen av «Secret in Their Eyes» en uforløst affære, der det politiske bakteppet under George W. Bush kun blir et beleilig startpunkt - og aldri integreres. Og der de stadige tidshoppene ikke greier å dekke over filmens konvensjonelle, forutsigbare dramaturgi.