Filmatisk skal det godt gjøres å oppdrive noe vakrere enn dette verket, signert den taiwanske regissøren Hou Hsiao-Hsien. I hvert fall i år.
Filmen ga ham den høythengende Gulløven på fjorårets filmfestival i Cannes, vel fundert. Hou Hsiao-Hsien meisler den tradisjonelle, asiatiske kampsportfilmen ut i et bildespråk så estetisk og elegant at man mister pusten. Utsøkte kostymer, forbløffende scenografi, storslagne naturscenarioer; alt går opp i en høyere enhet, formidlet gjennom dvelende og distanserte kameraføringer og panoreringer.
Noe av det fascinerende ved filmen; foruten det kvadratiske formatet, er hvordan den skifter fra svart-hvit prolog til glødende fargebruk, der selv svarte kostymer synes å skinne i sin egen lød.
Filmatisk er dette så strålende at historien nesten blir underordnet. Men det handler altså om Yinniang, spilt av en for anledningen fascinerende fryktløs og introvert Qi Shu, kjent blant annet fra Jason Statham-filmen «Transporter».
Etter mange år i kampsportlære hos en nonne, sendes hun hjem til Weibo for å ta livet av provinsens leder, en mann hun egentlig skulle giftet seg med. Parallelt foregår en maktkamp mellom keiserdømmet og provinsen.
Den politiske intrigen er ikke uten videre lett å holde rede på, så følg nøye med på dialogen.
Ordet «kampsport« må ikke forlede noen til å tro at dette er en film der ting «går unna». Ledsaget av Giong Lims superbe musikk flyter «The Assassin» av gårde i langsomt tempo. Kampscenene er heller ikke overvettes mange. Når de kommer, er det som eksplosive, velkoreograferte, renskårne tempobrudd.
Sammen med Wong Kar Wais «The Grandmaster» fra 2013 seiler «The Assassin» opp i tet blant de siste årenes kampsportfilmer. Man kan godt kalle Hou Hsiao-Hsiens bidrag en feinschmecker-film, men som sådan har den godbiter i ermet både for dem som liker såkalt kunstfilm og dem som liker tradisjonell kampsportfilm.