Gummi og Kiddi har ikke snakket medhverandre på førti år, selv om de har svært mye til felles. Begge er sauebønder og ugifte, og de bor i hver sin ende av detsamme tunet. I tillegg er de brødre. Den siste rest av korrespondanse bestårav grynt, brumming og aller nådigst noen sammenrullede lapper som stikkes tilden løpendegårdshunden.
Tapt søskenkjærlighet tas i stedet utpå sauene, nitid avlet frem gjennomgenerasjoner, som begge nærer et kjærligog oppmerksomt forhold til. Kanskje særlig Gummi,den stillfarne og minstdrikkfeldige av de to, som får mistanke om at brorens sauebukk ogpremievær kanha fått skrapesyken. En mistanke med potensielt sett så fatale følger at byfolksomdeg (?) og meg knapt kan forestille oss det. Når sykdommen bekreftes, blirnemlig hele dalføretssauebeholdning beordret nødavlivet.
Som filmskaperkollegene Aki Kaurismäki og Bent Hamer, forå ta to nærliggende eksempler, harregissør Grimur Hákonarson blikk for den aldrende ungkarenskjærlighetslengsel og særegenheter. Hákonarsontegner et varsomtportrett av ensomme julekvelder og hverdagsmiddager som varmes opp i mikrobølgeovnen. Av to brødre som i utgangspunktet ermestkomfortable i sauenes språkløse selskap — men som etter hvert tvingestil å gå i rettemed hverandres broderskap.
Innen filmen ender - i en scene som bare kan betegnes somvakker, skremmende og uavklart - vilde to rekke både å redde hverandre ognesten ta livet av hverandre.
Slik blir filmen noe mer enn en episode av «Der ingen skulletru at nokon kunne bu». For ellers er mange av motivene fraOddgeir Bruasets verden gjenkjennelige: skiftendeårstider, distriktsnæringersom avvikles og bygdesamfunn som dør ut. (U)muligheten av å leve et vilt og poetisk liv.
Dette er stoff med gjenklang i den norske folkesjelen. Bare spør Stein Torleif Bjella. Gummi og Kiddi er hans tause menn. Værbitte menn i skvismellom natur og kultur; i ordknapp, eksistensiell kamp mot naturkrefter, skrintjordsmonnog en stadig mer påtrengende modernitet - i dette tilfelletrepresentert vedlandbruksdepartementets sertifiserte veterinærstand.
Også globaliseringen får et lite stikk. Sauebestanden påIsland var angivelig ved upåklagelig helseinntil et visst britisk skip la til kai.