Gratulerer, Sverige, dere har fått en ny filmstjerne. Hun heter Rebecka Josephson, er barnebarn av den legendariske skuespilleren Erland Josephson, og hun utgjør det komiske, alvorlige og rørende midtpunktet i denne upretensiøse, men vellagede filmen om dynamikken i et søskenforhold preget av omsorg, idealisering og løsrivelse
Josephson spiller 11 år gamle Stella, stilt i skyggen av storesøster Katja (Amy Deasismont) som hun ser opp til og etteraper.
Som ambisiøs kunstløper får Katja mesteparten av foreldrenes oppmerksomhet, og ved første øyekast kan det virke som om hun spiller hovedrollen både i filmen og i familiens liv. Men filmen ser det hele fra Stellas perspektiv, av og til helt konkret i hennes øyehøyde, og det er i krysningen mellom disse perspektivene og vårt betrakterblikk som publikum at det ofte oppstår rørende, vittige og gripende situasjoner.
Stella er forelsket. Den utkårede er Jacob (Maxim Mehmet), Katjas voksne kunstløptrener, som hun skriver flammende kjærlighetsdikt til på engelsk.
Storesøsteren sliter. Etter hvert skjønner Stella det foreldrene ikke ser; at Katja lider av en spiseforstyrrelse. Hun prøver å ta affære, men Katja har oppdaget Stellas lidenskap for Jacob, og truer med å røpe den for hele verden.
«Min lille søster» bygger på regissør og manusforfatter Sanna Lenkens egne erfaringer fra en ungdomstid med anoreksi, og handler mye om spiseforstyrrelsens innvirkning på Katja som person og familien som enhet.
Men like mye handler den om tilstanden førpubertet, en tid da voldsomme drømmer kan springe ut av et naivt, uskyldig og overmodig sinn, og selvinnsikten glimrer med sitt fravær.
Rebecka Josephson har en formidabel tilstedeværelse på lerretet. Med sitt uttrykksfulle ansikt og nyanserike, tilbakeholdne spill former hun en sjarmerende, klossete og samtidig underlig jenteskikkelse som både er dypt gjenkjennelig og noe helt for seg selv.