Snikende uhygge

«The Gift» er ikke en sånn film som roper bø! hvert tiende minutt. Den er mer en film som sniker seg langsomt innpå, litt som Gordon gjør når han begynner å oppsøke ekteparet Simon og Robyn.

De har nettopp flyttet til Los Angeles, der Simon vokste opp. California betyr en ny start for paret. De har ting i bagasjen, og det har Gordon også.

Les også:

Informasjon om bakgrunnen til de tre pipler gradvis ut, på en måte som etter hvert slår tvil om hvem som egentlig er minst i vater her. Akkurat det er ikke noe nytt innen denne typen psykologisk thriller. Det mest vellykkede eksempelet fra den siste tiden er David Finchers «Gone Girl», basert på Gillian Flynns roman. «Shutter Island» er et annet, basert på Dennis Lehanes roman og filmatisert med Martin Scorsese i registolen.

«The Gift» er ikke helt i samme klasse, verken på manussiden, filmatisk eller i intensitet. Rollegalleri og tematikk er langt mer avgrenset. Men Edgerton turnerer de ulike usikkerhetsmomentene med sikker hånd og sans for det uforutsigbare, før det hele skrus tematisk til og ender i en finale som både står til troende og er ekkel nok.

Les også:

Australske Joel Edgerton har selv skrevet manus til det som også er hans langfilmdebut som regissør, etter en skuespillerkarriere som strekker seg over tyve år og 65 titler, hvorav inngår fjorårets «Exodus» og «The Great Gatsby» fra 2013. Edgerton er en habil skuespiller, men her viser han et kanskje enda større talent som regissør og manusforfatter. Han spiller selv Gordon, og har solide motspillere i Jason Bateman og Rebecca Hall.