Utgangspunktet er aktverdig nok. For en stund siden bestemte Reese «southern-belle» Witherspoon og partneren seg for å starte et produksjonsselskap hvis formålsparagraf var å legge til rette for kvinnelige hovedroller. Og bare i løpet av de siste tolv månedene har dette selskapet, Pacific Standard, hatt oversyn med store og vellykkede Hollywood-produksjoner som «Gone Girl» og «Wild». «Hot Pursuit» er den tredje filmen i denne rekken.
Der stopper imidlertid likheten. For «Hot Pursuit» er bare en uutholdelig lettbeint og dum tøysefilm, som slett ikke gjør ære på sine «female leads», men snarere stiller dem i forlegenhet.
Sofia Vergara, som de fleste vil gjenkjenne fra «Modern Family», spiller Daniella Riva, konen til narkokartellets nestkommanderende, som er beredt til å tyste på mafiabossen sin for å slippe et liv i fengsel. Rose Cooper (Reese Witherspoon) og en politikollega får i oppgave å eskortere vitnet og konen fra San Antonio til Dallas, der rettsforhandlingene skal holdes.
Rose Cooper er imidlertid ikke den eneste som har med seg håndvåpen på jobben denne dagen og — yada, yada, yada - snart er det bare henne, en koffert verdt millioner av dollar og Daniella igjen. Og bak dem et par korrupte politimenn som legger seg på hjul.
Det som følger er en tradisjonell forviklingshistorie med utkledninger, parykker og slap stick-elementer. Og der et umake par - den fyrige, formfullendte colombianeren og den spedbygde, regelbundne politikvinnen - lærer å bli glad i hverandre. Litt som «Modern Family», med andre ord, der ethvert anstrøk til en morsomhet kveles av en etterfølgende moralsk lærepenge.
Det kan godt tenkes at «bromance»-sjangeren trenger en kvinnelig ekvivalent, men da bør regissør Anne Fletcher i stedet ta med seg de beste elementene fra Seth Rogen/Barbra Streisand-komedien «The Guilt Trip» (2012), og hengi seg til sjangerens fandenivoldske sider; dens umoral og hedonisme. For det er først da det blir moro.